Tryggheim er blitt dysleksivennlig

HÅ: Én av fem elever som går ut av videregående skole har lesevansker. Tryggheim vidaregåande skule har vist at de har systemer for å fange opp det og kan kalle seg dysleksivennlig.

Benedicte Øhren Danielsen

men synes samtidig at en slik tittel er litt skremmende.

Muren forteller at skolen hadde et godt utgangspunkt, fordi ledelsen og pedagogene var positive til samarbeidet med Dysleksi Norge.

I grunnskolen jobber man med å forhindre at elevene utvikler lesevansker, mens man i videregående skole jobber med å fange opp de elevene som allerede har lesevansker.

Spesialpedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge, Vigdis Waaler, forteller at riktig undervisning kan forhindre at man utvikler dysleksi.

– Det er mange elever som klarer å skjule at de har dysleksi, og da er det viktig at skolene har kompetanse til å avdekke dette, sier Waaler.

Godt inntrykk

– Tryggheim vidaregåande skule har vist at de har kompetente laerere som fanger opp elever med lesevansker og som sender dem videre til utredning, sier Waaler.

Halvparten av de som står utenfor arbeidslivet i Norge i dag, har lesevansker. Det er derfor viktig at skolene registrerer elevene med dysleksi så tidlig som mulig, slik at de får mulighet til å fullføre skolegangen. Elever med dysleksi trenger struktur og tydelige beskjeder, i tillegg til at de må få lov til å kompensere for lese- og skrivevanskene sine med datahjelpemidler og forlenget tid på prøver og eksamen.