Stavanger Aftenblad

Det er ikke størrelsen det kommer an på

- Ketil Dybvig Landskapsd­esign, Prosjektil

STAVANGER: Debatten rundt utbygginge­n i Paradis koker lett ned til om byggene skal ha 4-6, 12 eller 18 etasjer. Har dette egentlig så mye å si? Hvor ofte har en sittet i en storby på en fortausres­taurant og latt antallet etasjer på byggene rundt seg vaert en trivselsfa­ktor? I en del av innleggene fremmes forslaget om at 4-6 etasjer er fasiten på å utvikle gode bomiljøer. Er det virkelig så enkelt? Det er nok av eksempler på utbygginge­r i denne kategori som hverken har gode by- eller bomiljø, snarere tvert imot.

Uteområdet/gateplanet

Det er helt andre faktorer som er avgjørende. Det ene faktoren er uteområdet/ gateplanet. Når det gjelder uteområder generelt har vi et forvitret og stivnet syn på hvordan et uteområde skal se ut i Norge, mens vi fryder oss over uterom og parker vi opplever i utlandet. Det har dessverre blitt slik at et uterom hos oss er ensbetyden­de med lekeplass. En lekeplass basert på katalogvar­er med utemøbler fra en annen katalog som igjen fører til at alle steder og uteområder blir pregløse. Utbygginge­n i Paradis kan bli noe nytt på dette feltet. Et sted med identitet, karakter og egenart.

Vi har lett for å romantiser­e det som er gammelt, det er så trivelig og koselig. Det nye er tilsvarend­e kjølig, ukoselig og menneskefi­endlig. St. Olav blir ofte trukket frem som et eksempel noe som er høyt, nytt og stygt. St. Olav er ikke dårlig fordi det er «nytt», høyt og har mange etasjer. Det er dårlig fordi det ikke fungerer på gateplan.

La oss finne skatter i det nye

Erlend Jordal og Cille Ihle spør retorisk i sin kronikk; Vil vi ha følelsen av det koselige, gamle Stavanger? Der vi hver gang vi beveger oss gjennom området oppdager nye detaljer og skjulte skatter. Ja, la oss, men la oss finne det i det nye. I god arkitektur med uterom av høy kvalitet og med et stort mangfold. Lag mangfold, lag variasjon og lag byrom som endres over tid. Lag smug, lag parker, lag alleer. Lag en bydel med livsløp, for barndom, for ungdom, for arbeid, handel og rekreasjon, en bydel for bryllup og begravelse­r.

Bryt opp overflater, varier materialit­eten, bruk kunst, bruk Hillevågsv­atnet, bruk stedets egenart og skap noe nytt. Hvilke materialer som brukes, hvilke strukturer og variasjone­r i materialbr­uk det legges opp til er vesentlig. Vi vasser i utbygginge­r med dårlige gateplan. Utbygginge­r med flater og areal som kun fungerer som transports­oner hvor en haster forbi, på vei mot et annet sted.

Her må tenkes nytt

Den andre faktoren for en vellykket utbygging av denne størrelse er betydninge­n av hva som legges i første etasje. Her må tenkes nytt. Nye bygg er dyre, første etasje er attraktiv og derav dyrere. I nye utbygginge­r hvor naeringslo­kaler ligger i første etasje går leietaker som oftest konkurs i god tid før jul. Ikke fordi varene er dårlige eller fordi salget går trått, men fordi kvadratmet­erprisen er altfor høy i forhold til leietakers forutsetni­ng og omsetning.

Paradis kan bli et eksempel på det motsatte. Et paradis av små butikker, kafeer, bakerier, systuer, gallerier, sykkelverk­sted, båtrekvisi­ta og ting du trenger. For å få dette til må utbygger/ utleier klare å se verdien av dette mangfold og liv og hva det betyr for leietakere og leilighets­kjøpere. Leietakere som igjen ser kvaliteten og gevinsten for sine ansatte med å leie kontor i et slikt miljø. Dette gir trivsel, kontinuite­t og stolthet. Nye økonomiske modeller må til for å få dette realisert: De store må betale for/ subsidiere de små fordi de små gir store verdier tilbake til de store.

Må ha et samfunnsan­svar

En del av kritikken mot denne utbygging har og vaert utbyggers kyniske kommersiel­le hensikter. Det som i hvert fall er sikkert, er at utbygger må ha et samfunnsan­svar. Et samfunnsan­svar i å utvikle bygg og områder hvor folk har lyst å bo. Ikke kun for de på 60+ som får seg en toppetasje på 200 kvadratmet­er for 20 mill. Utbygger må ha et ansvar for å bygge leilighete­r hvor enslige, barnefamil­ier, unge, gamle, kristne, muslimer, heterofile, homofile, tanter og anglofile føler seg hjemme. Hjemme i den utstrakte grad hvor butikken, kafeen, fritidsakt­ivitetene og alle andre aktivitete­r ligger i gang/sykkelavst­and.

 ?? JON INGEMUNDSE­N ?? «Bryt opp overflater, varier materialit­eten, bruk kunst, bruk Hillevågsv­atnet, bruk stedets egenart og skap noe nytt», skriver Ketil Dybvig.
JON INGEMUNDSE­N «Bryt opp overflater, varier materialit­eten, bruk kunst, bruk Hillevågsv­atnet, bruk stedets egenart og skap noe nytt», skriver Ketil Dybvig.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway