Fri konkurranse

ORD: Jeg trakk på smilebåndet mens jeg kjørte forbi en av bensinstasjonene i Åsedalen på Sandnes. En fra betjeningen sto og så på den andre stasjonen med kikkert. Prisen hos konkurrenten skulle sjekkes.

Vi lever i et samfunn gjennomsyret av konkurranse. Det handler ikke bare om å vaere best på pris.

Det konkurreres i det meste fra utseende, via klaer og interiør til spektakulaere reiser. Og sosiale medier hjelper oss til å gjøre konkurransene så vellykket som mulig.

Så er det slik at der det konkurreres er det også noen som taper. Og det spørs om vi ikke alle taper mot den vellykkede Facebook og Instagramverdenen som vi lever i. I alle fall om vi ikke husker å retusjere bildet.

Jeg drømmer om en menighet og et menighetsfelleskap der vi kan få vaere frie fra konkurransen. Frie fra kravene til å vaere best. Kanskje med unntak av en konkurranse. En som Paulus skriver om. Og her liker jeg best oversettelsen fra 1930: «Kappes om å hedre hverandre» (Rom.12.10) I moderne språkdrakt lyder samme bibelvers slik: «Sett de andre høyere enn dere selv.»

Vi trenger å gjenreise disse idealene i menighetsfellesskapene våre. Vaere alminnelige mennesker som er elsket av Gud og elsket av hverandre. Ikke på grunn av det vi presterer eller får til. Men fordi vi er mennesker skapt og frelst av den Gud vi tror på. Han som gir oss en uendelig verdi der vi skal få hjelpe hverandre til et konkurransefritt liv.