Langspurt for å sikre norsk plass i Sikkerhetsrådet
NEW YORK: Norge satt sist i Sikkerhetsrådet for nesten 20 år siden. Regjeringen mener at tiden er moden for en ny runde, og ambassadør Mona Juul skal lede arbeidet i felten ved FNhovedkvarteret.
Ambassadøren ble utnevnt i september, men tiltrådte først ved årsskiftet. FNs generalsekretaer António Guterres har mottatt akkrediteringspapirene og hilste mandag Mona Juul velkommen. Norge har tradisjonelt mange innsatsområder i FN, og mye av det daglige arbeidet innebaerer en videreføring av løpende prosesser.
Men det høyeste prioriterte arbeidet for den norske FN-delegasjonen, med ambassadør Juul i spissen, er å overbevise tilstrekkelig mange medlemsland om at Norge har mye å tilføre og vil kunne bidra positivt til arbeidet i Sikkerhetsrådet.
Norge konkurrerer med Irland og Canada om en av de roterende plassene for perioden 2021–2022. Valget skjer i juni 2020, og det innevaerende året vil bli preget av den norske «valgkampen».
Presentere Norge
– Vi skal presentere Norge overfor de andre medlemslandene og vise hva Norge står for og kan bidra med i Sikkerhetsrådet, sier Mona Juul.
Hun understreker at det er mange ansatte, både i Utenriksdepartementet, ved de norske ambassadene og på delegasjonskontoret i New York, som er involvert i kampanjen. Men delegasjonen har en spesiell rolle.
Utenriksdepartementet beskriver Sikkerhetsrådet som verdens viktigste organ for internasjonal fred og sikkerhet. Norge ønsker en plass for å ivareta nasjonale og globale interesser, bidra til fred og konfliktløsning og støtte den regelstyrte verdensordenen som har tjent landet i over 70 år, heter det i begrunnelsen.
Fra brexit til FN
Juul kommer fra stillingen som ambassadør i London, der brexit-prosessen og Storbritannias framtidige forhold til EU og Norge tok mesteparten av oppmerksomheten.
Juul har tidligere vaert nestkommanderende ved FN-delegasjonen. Hun har også vaert ambassadør i Israel, ekspedisjonssjef i UD og statssekretaer samme sted under Jens Stoltenbergs første regjering. Juul og ektemannen Terje Rød-Larsen var blant norske politikere og diplomater som var sterkt involvert som tilretteleggere for den såkalte Oslo-avtalen som ble undertegnet av Israel og PLO i Washington i 1993.
Allerede neste uke får den nye FN-ambassadøren sin første praktiske øvelse i Sikkerhetsrådet. Tirsdag 22. januar er det åpent møte med debatt om Midtøsten, og Mona Juul skal framføre Norges innlegg.
Sverige som modell
Sverige har nettopp avsluttet sin toårsperiode i Sikkerhetsrådet og står ifølge den nye ambassadøren som et eksempel for hvordan det skal jobbes i verdensorganisasjonen.
– Vi så det nå senest før årsskiftet. Sverige var pådriver for å få til en resolusjon om humanitaer tilgang i Syria og for fredssamtalene om Jemen i Stockholm. Dette er et veldig godt eksempel på at land som de nordiske, og Sverige i dette tilfellet, virkelig kan ha en innflytelse, sier Juul.
Det er til sammen 15 medlemmer i FNs sikkerhetsråd. De fem faste landene er Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA. I tillegg blir ti land valgt for to år av gangen.
ECOSOC
Ytterligere oppgaver venter om et halvt år. Da overtar Norge presidentskapet for FNs økonomisk og sosiale råd (ECOSOC), etter å ha hatt rollen som visepresident.
– Det er naturlig at Norge tar sin del og leder rådet en periode. Det markerer at den delen av FNs virksomhet er veldig viktig for å oppnå baerekraftmålene. Det er veldig lenge siden vi gjorde det sist gang (1956), sier Juul.
ECOSOC har hovedansvar for det økonomiske og sosiale feltet og er et av hovedorganene i FN, i tillegg til generalforsamlingen og sikkerhetsrådet. (NTB)