Me må få ned forbruksveksten i landet
VELSTAND: I Aftenbladet kunne vi etter nyttår lesa som ei gladmelding, at no ville vi få meir pengar å rutta med og kjøpekrafta ville auka. Er dette verkeleg ei gladmelding? Er det gladmelding at julehandelen når større og større høgder? Er det ikkje nettopp vi i den rikaste delen av verda som har eit overforbruk, som er den største trussel mot miljøet?
Vel er det mange som slit økonomisk, dei treng ei handsrekking. Regjeringa si trylleoppskrift lyder slik: «Få nye abeidsplassar, alle ut i åttetimars betalt arbeid, så vil alt retta seg.» Men denne medaljen har ei mørk bakside. Kvinner i dagens Noreg vågar ikkje å setja nok barn til verda fordi det ikkje blir tid eller krefter eller økonomi til å ta seg av fleire, og familielivet blir magert. Skal vi løysa dette med å byggja fleire barnehagar og skulefritidsplassar til alle?
Kan det vera ei løysing å heller gå over til delvis kortare arbeidsdag (til dømes sekstimarsdag) og ei meir rettferdig skatteordning, slik at vi på den måten får ei utjamning som til og med regjeringa har som mål.
Velstand kan ikkje berre maelast med pengar, men med den rikdom det er å ha tid til å vera foreldre, medmenneske og tid til naeromsorg for dei som alltid vil ha bruk for ei hand. Kanskje vi då får ned forbruksveksten og fleire barnefødslar i dette rike landet vårt.