– Fikk beskjed om å bli strengere
STAVANGER: Allerede for over fem år siden fikk Petroleumstilsynet klar beskjed om å stramme til virkemiddelbruken. Det skjedde ikke, noe som kan ha ført til utviklingen av Goliatskandalen.
Tor Gunnar Tollaksen
I 2013 leverte nemlig Engen I-utvalget rapporten «Tilsynsstrategi og HMS-regelverk i norsk petroleumsindustri» på oppdrag fra Arbeidsdepartementet.
Her var det en klar anbefaling til Petroleumstilsynet om å styrke virkemiddelbruken.
– Jeg syns det blir litt for lettvint å si nå fra Petroleumstilsynets side at tilsynet skal se på virkemiddelbruken. Hadde tilsynet fulgt opp det som var de viktigste anbefalingene i 2013, kunne tilsynet kanskje sluppet den avkledningen som Riksrevisjonen nå har gjort, sier professor Jan Erik Vinnem ved institutt for marin teknikk ved NTNU i Trondheim.
Vinnem var den gang en del av ekspertgruppen som laget rapporten. Gruppen ble ledet av Ole Andreas Engen fra Universitetet i Stavanger.
– Anbefalte endringer
Vinnem driver også rådgivingsselskapet Preventor AS og var tidligere professor ved Universitetet i Stavanger. Her markerte han seg som en tydelig stemme i spørsmål om HMS i olje- og gassindustrien, blant annet i saken om Lyse sitt LNG-anlegg i Risavika.
I rapporten som kom mandag får Petroleumstilsynet krass kritikk fra Riksrevisjonen. Spesielt viser Riksrevisjonens kritikk seg igjen i tilsynets håndtering av Goliat-saken.
– Tilfellet Goliat er veldig alvorlig. Det første driftsåret var det et utall av hydrokarbonlekkasjer. Dette er et kjent fenomen i en oppstartsfase, men å ikke ha kontroll på tennkildene da, er å legge alle de dårlige eggene i samme kurv. En veldig, veldig alvorlig sak som viser at det tillitsbaserte tilsynet ikke var tilstrekkelig. Her burde Petroleumstilsynet kommet tidligere og sterkere på banen, sier Vinnem.
Vinnem påpeker at det var klare signaler allerede i 2013 om at Petroleumstilsynet burde foreta endringer.
– Et pålegg merkes ikke Riksrevisjonen viser i sin gjennomgang til at av de omtrent 60 foreleggene som er gitt i oljeindustrien siden 1986, har ingen skjedd som følge av at Petroleumstilsynet har anmeldt forhold til politiet.
Sør-Vest politidistrikt uttaler i Riksrevisjonens rapport at Petroleumstilsynet mener at anmeldelser ikke er et av deres virkemidler. Videre skriver Riksrevisjonen:
«Rogaland statsadvokatembeter viser til et møte i 2014 hvor Petroleumstilsynets anmelderpraksis ble diskutert. Riksadvokaten var i dette møtet klar på at de forventet at saker som politiet burde vaere oppmerksomme på, burde bli anmeldt. Petroleumstilsynet sa da at de skulle begynne å anmelde saker, men fire år etterpå har tilsynet fortsatt ikke anmeldt én sak.»
Med tanke på den klare beskjeden den gang, sier Sør-Vest politidistrikt at de hadde et klart inntrykk av at det ville komme en kursendring.
– Det som brukes i dag, pålegg, er en mild form for reaksjon, selv om Petroleumstilsynet kanskje mener noe annet. Et pålegg har ingenting å si for Equinors overskudd og merkes i realiteten ikke. Resultatet av denne svake virkemiddelbruken er at vi fikk en Goliat-sak. Her kjørte Petroleumstilsynet blindt på tilitsbasert tilsyn til plattformen ble satt i produksjon.
– Svekket tillit
Vinnem mener Petroleumstilsynets hovedutfordring nå er den svekkede tilliten som tilsynet har. Han er klar på at umiddelbar handling kreves og sier tilsynet må vise samfunnet og alle partene at avvik fra regelverket får konsekvenser for operatører og rettighetshavere.
Han trekker også fram at Petroleumstilsynet kan ha hatt utfordringer med at aktørbildet på norsk sokkel har endret seg betraktelig de siste 10 til 15 årene. Hvor det før var få, store operatørselskaper med mange ansatte og mye kompetanse, har aktørbildet endret seg med flere og mindre aktører med slanke organisasjoner og mange innleide.
– Jeg tror ikke Petroleumstilsynet i tilstrekkelig grad tok innover seg i tide at endringen som har skjedd også var en betydelig trussel mot den tilltsbaserte modellen tilsynet hadde lagt seg på og at de tidsnok innså at modellen måtte endres.