Skuffende «Glass» i utakt med seg selv
FILM: Oppfølgeren til «Unbreakable» og «Split» framstår som en underlig spagatøvelse blottet for eleganse og spenning. Glass. Sjanger: Drama / sci-Fi / spenning / thriller. Skuespillere: Bruce Willis, Anya Taylor-Joy, Sarah Paulson, James McAvoy, Samuel L. Jackson. Regi: M. Night Shyamalan. USA, 2019. Lengde: 2 t. 9 min.
Selv om du har hatt to gode ideer tidligere, er det ikke sikkert at ideen om å kombinere dem er like god. I «Glass» har regissør M. Night Shyamalan, som fikk en stor tilhengerskare etter at han laget «Den sjette sansen» for 20 år siden, spunnet videre på handlingen i «Unbreakable» (2000) og «Split» (2016). Vi skal ikke røpe så mye av den her, men kort sagt handler det om at den uknuselige David Dunn (Bruce Willis) og han med to dusin personligheter (James McAvoy) barker sammen, blir tatt til fange på et gammeldags sinnssykehus, hvor også den supersmarte massemorderen Mr. Glass (Samuel L. Jackson) bor. Her blir de avhørt av en yngre versjon av Dolores Umbridge i Harry Potter-filmene. Hun prøver å overbevise dem om at det ikke finnes overnaturlige krefter, og representerer muligens en slags jantelovens øverste beskytter. Det er ikke godt å si.
Uansett: Det er som om filmen er i utakt med seg selv fra begynnelse til slutt. Actionsekvensene er oppstyltede og tar slutt før de når et naturlig høydepunkt. I den grad det finnes menneskelige følelser man skal ta inn over seg er de så overfladisk behandlet at det er vanskelig å føle noe. Og det underliggende tegneseriehelt-temaet framstår mer som en utstrakt hånd til nerde-segmentet enn som relevant for historien.
I tillegg har Shyamalan satt av ubegripelig mye tid til transportetapper som ikke vil noen vei og scener som mest av alt framstår som innholdsløse. Ofte blir det direkte kjedelig. Det hele kulminerer i et gedigent anti-klimaks som heller ikke klarer å framkalle de følelsene man burde ha sittet igjen med. Shyamalan har med rette blitt kritisert for å vaere en mildest talt ujevn regissør. Denne filmen er et godt eksempel på hvorfor.
Ofte blir det direkte kjedelig.