Strandbuer

DRØSET: Hvis det ska ble helt gratis for de strandbuene å kjøre gjennom den tonnellen så ska gå onder fjorden å inn til byen våres, hvordan ska det gå med oss da?

Je bler helt altererte bare je tenke på det.

Plotselig her en morgen så vi vågne opp, e der follt av folk fra inni der så kjøre rondt i gadene våre med traktorer, mens de tygge skråtobakk å prøve å fange småpiger så e på vei til skolen, eller va det borti Kirgisistan? Ja-ja, det e nå i samme retningen, jaffal.

Ja, det e sånn det komme til å bli. Hva gir du meg?

Von Winckelhumpen hadde vert nede ved

Stokkenvannet, det lille, å tisst med kongepoddelen

Frederic, den hjernedøde kjøteren, når an va innom for å løse verdensproblemene, her en kveld.

Han sa bent frem rett ud, det atte han faktisk tror atte de så bor inne på Strandelandet e akkorat så andre folk, å atte det jammen va på tide atte de skolle få seg en tonnell så de konne kjøre gjennom, sånn atte de kom ud av den meningsløse sitoasjonen med århondrer med isolasjon.

På en måde e det første gangen je har hørt atte von Winckelhumpen har udtrykt en liden skepsis til kolonialismen sånn så det – det må ver noe så har skjedd etter atte han fikk seg sånnen Teslenbil å begynte å gå på møder i Miljøpartiet De Galne, eller hva de nå hete, men det kan jo ver det atte det va portvinen så snakte.

Innholdsmessig bler det jo masse det samme.

Jaffal betyr det, atte an åbne for atte hvem så helst ska få komme til byen her å gjørr livet vanskelig for osser så e her allerede. Tenk på det atte, ikke bare ska de bruge veiene våres til å kjøre på, men handle i botikkene våres å snakke med den løgne dialekten sin midt i blant osser, de komme til å belaste kloakknettet våres og, helledossen, de e jo ikke lavt sånn atte de e helt udslippsfrie de heller.

Det e det bare bilen til von Winckelhumpen så e.

Hva gir du meg?

Offameg. Der e heldigvis noen måneder til enda.

Je får ta meg en liden jinn så lenge.

De kjøre traktor, mens de tygge skråtobakk å prøve å fange småpiger så e på vei til skolen