Forstå brexit

til å bilegge en årelang EU-strid internt i det konservative partiet.

Helt inn mot valget forhandlet Cameron med EU om nye betingelser for det britiske medlemskapet, og han oppnådde noe. Til tross den nye avtalen, stemte 51,9 prosent av velgerne nei til EU. Dagen etter avstemningen meddelte David Cameron at han ville trekke seg.

Et uklart resultat

Velgerne ble spurt om Storbritannia skulle «forbli medlem av Den Europeiske Union, eller forlate Den Europeiske Union».

Flertallet gikk for sistnevnte mulighet, men avstemningsresultatet var langt mer komplisert enn det umiddelbart lød. For hvordan forlater man helt konkret et samarbeide som den britiske økonomien er blitt viklet stadig tettere inn i gjennom 45 års medlemskap?

Ta de internasjonale avtalene som eksempel: Umiddelbart burde Storbritannias exit bety farvel til EUs avtaler om handel, transport og en rekke andre emner med 168 land verden over. I så fall skal Storbritannia forhandle minst 759 avtaler på plass med disse landene. Var det virkelig dette velgerne ville oppnå? Og hva ville de ha i stedet for det frie marked? Storbritannia eksporter over 40 prosent av varene og tjenestene til EU.

Humper i veien

Da Storbritannia 29. mars 2017 formelt aktiverte EUs skilsmisseparagraf, artikkel 50, startet nedtellingen mot 29. mars i år, da brexit skal tre i kraft.

Første hump var selve skilsmisseavtalen. Den kom for så vidt i hus i desember 2017. Der forplikter Storbritannia seg til å betale om lag 50 milliarder euro – 474 milliarder kroner. Avtalen gir EU-borgere lov til å bli i Storbritannia med de samme rettighetene som de har hatt hittil. Deres barns og partneres rettigheter er også sikret. Så kom Theresa Mays brexit-avtale i sommer som først og fremst vil holde Storbritannia inne i fellesmarkedet, men bare for eksport og import av gods.

I brexitavtalen står det også at det ikke skal komme noen hard grense mellom EU-medlemslandet Irland og Nord-Irland, som en konsekvens av at britene forlater unionen.

Skilsmissemodeller

Det har i utgangspunktet vaert fem mulige modeller for brexit.

Den første er ingen avtale, eller «no deal». Det vil med stor sannsynlighet føre til en hard grense mellom Irland og Nord-Irland, avgift på varer, køer ved britiske havner og en kaotisk mengde øvrige konsekvenser til skade for økonomien på begge sider av kanalen. For deg og meg vil en konsekvens kunne bli at vi ikke lenger kan bruke strømmetjenester eller dataro-