Uheldig debattform om byutvikling
PARADIS-UTBYGGINGEN: Innlegget til Kristin Hoffmann i gårsdagens avis er både tendensiøst og for lettvint.
Når hun drar til med en slik bredside burde hun orientert seg bedre og vaert mer etterrettelig. Bildet om åpne dører treffer heller ikke. Den åpne døren jeg slår inn, er at vi har behov for å fortette byene våre. Det er det bred enighet om både internasjonalt, statlig og i de andre større byene i landet.
Større perspektiv
I høst har jeg skrevet flere innlegg der jeg har forsøkt å sette fortettingen inn i et større perspektiv. Her har jeg beskrevet byveksten i denne regionen som en fortynning, der bebyggelsen eser stadig utover med økende bilavhengighet og press på matjord som konsekvens. Jeg forventer at en person med Hoffmanns engasjement setter seg inn i dette perspektivet.
Tillagt meninger jeg ikke har
Som arkitekt er jeg for innbyggeinvolvering i byutviklingen. Jeg sier heller ikke noe annet i innlegget mitt om Paradis. Tvert i mot er jeg glad for engasjementet fordi det «virker skjerpende på både utviklere og beslutningstakere». Derfor er det uheldig å bli tillagt meninger jeg ikke har. I innlegget peker jeg på to posisjoner som markerte seg på et debattmøte like før jul. Det var tydeligvis provoserende, etter reaksjonene å dømme. Men det jeg forsøkte var å peke på en tredje posisjon, nemlig at kritikken bør rette seg mot hvilke egenskaper området bør få. Her kom innlegget til Ketil Dybvig som et interessant bidrag.
Deler bekymringen
Jeg deler bekymringen for at det kan utvikles byområder. Det finnes flere eksempler på dette. De ble til fordi man ikke stilte riktige krav; man forstod ikke hva som skulle til for å få urbane egenskaper, attraktive byrom, funksjonsmangfold og en sammenheng med omkringliggende by. Og, ja man var også for optimistisk på vegne av utnyttingsgrad.
Derfor skrev jeg et innlegg som oppfølger til det om Paradis der jeg etterspør det offentliges rolle. Fortettingen er vedtatt gjennom planer i en demokratisk prosess, men det er fortsatt mange som ikke får med seg hva det innebaerer. Derfor er det behov for at kommunen gjør en innsats for å formidle hva fortettingen handler om og bidra til medskapning fra de som skal bebo byen. I innlegget refererer jeg til samme byarkitekt i Bergen, som Hoffmann. Innlegget ble skrevet allerede 3. januar, men er ennå ikke kommet på trykk. Nå er det publisert på KAPs facebookog hjemmeside.