– Folk må få se mulighetene området har
STAVANGER: Ingen lokale arkitekter er invitert til Paradisutbyggernes arkitektkonkurranse. Arkitekter fra Stavanger har likevel laget et forslag på eget initiativ.
Janne Håland
– Håpet er at folk i Stavanger skal se hvilke muligheter Paradis-tomten har, og vekke en tanke om hva et moderne byutviklingsprosjekt kan vaere. Det kan ikke bygges en ny Jåttåvågen eller Barcode i Paradis, sier arkitekt Elisabeth Hoem.
Bane Nor Eiendom har slått seg sammen med Base Property og Aker BP for å bygge ut Paradis-området med flere tusen arbeidsplasser, butikker, grøntarealer og boliger.
Fire arkitektselskaper er engasjert av utbyggerne for å lage illustrasjoner til hvordan området kan se ut. Ingen av disse er fra Stavanger-området.
300 dugnadstimer Arkitektkontorene Hoem+Folstad Arkitekter, Arkitekt Folstad, Knut og Studio Vabø har alle tilknytning til Stavanger, og har på eget initiativ laget et alternativ til hvordan Paradis kan bli. Rundt 300 gratis timer har blitt lagt ned i analysen.
– Vi er engasjert i byen vår, og ønsker å vise hvordan Stavanger kan bli en bedre by ved å skape bilder av ulike, mulige nabolag i Paradis, sier arkitekt Lise Vabø.
I deres visjon for området skal bydelene Våland og Storhaug knyttes tettere sammen. Det er tegnet inn et parkdrag fra Lagård kirkegård og videre langs Hillevågsvatnet. Det skal vaere godt tilrettelagt for syklister og fotgjengere, og store deler av strekningen har fått overbygde fortau som beskytter mot regn. Tegningene omfatter også sjøbad og møteplasser på gateplan. Det er lagt opp til å bygge tett, med varierende høyder. Til sammen er miksen av bolig- og naeringsbygg på 180.000 kvadratmeter.
Historisk forankring Arkitektene mener planen deres er solid forankret i Stavangers historie og behov, med utgangspunkt i byens industriperiode.
– Selv om byggene fra perioden i stor grad er revet, har vi tolket gamle og kjente motiver på en ny måte, som både gir området en klar karakter i Stavangerånd og bringer noe unikt til bordet, sier Knut Folstad.
En grunnleggende stedsforståelse for området burde vaert i bestillingen fra utbyggerne når en hel bydel skal utformes, mener arkitektene.
– Det viktigste er ikke om man kommer herfra eller derfra. Problemet er ofte at arkitekter utenfra gjerne leverer det utbyggerne krever, men kjenner mindre ansvar for byen, sier Hoem.
Utbyggingen må skje innenfor rammene for hva Stavanger kan kjenne seg igjen i for at det skal vaere god byutvikling, mener Folstad.
– Selvfølgelig må vi bygge tettere og høyere, men om området eksploderer i høye, fremmede bygg, vil det ikke bli en sentrumsutvidelse, men en underlig drabantby med boliger beliggende i en kontorørken, sier han.
Tre av arkitektene bak mulighetsstudien bor selv på Storhaug, men avviser at de har personlige interesser når det gjelder utbyggingen.
– Den vil ikke påvirke vår utsikt uansett. Det er som arkitekter i byen vi engasjerer oss, sier Hoem.
De håper forslaget vil gi et bredere beslutningsgrunnlag når saken skal til politisk behandling.
Ber politikerne bremse opp Base Property har en intensjonsavtale med Aker BP som går ut 30. juni. Alfred Ydstebø i Base har sagt at målet er at Akers kontorbygg med plass til 3000 skal vaere klart til overlevering allerede i 2022.
Fristen for arkitektkonkurransen går ut i mars, og Høyres ordførerkandidat John Peter Hernes har lovet rask avklaring av Paradis-planen.
– Vi vet ikke hva arkitektkonkurransen vil gi av besvarelser, men utbyggerne har selv plukket ut både arkitektkontorene og juryen som skal bedømme dem. Alt tyder på at det er utbyggernes forventninger som blir ivaretatt. Politikerne må bremse opp litt, og vurdere nøyere hva som skal skje i Paradis, sier Hoem.
Bane NOR er grunneier for området som skal reguleres og senere bygges ut. De har ikke fått presentert forslaget fra arkitektene når Aftenbladet tar kontakt.
– Derfor er det også vanskelig å kommentere det. Arkitektene er hjertelig velkomne til å komme med innspill og gode ideer. Det er fantastisk at folk engasjerer seg. Døren min er åpen, sier prosjektdirektør Nicolay Schreuder.
Fra utbyggerne har arkitektene i konkurransen fått et 60 siders program med føringer og forventninger, i tillegg til rundt 1000 sider med andre relevante dokumenter.
– Paradis er en veldig komplisert tomt. Den har vaert analysert og planlagt i mer enn 20 år. Sentrumsplanens føringer er de aller viktigste. Vi ønsker å spille på lag med omgivelsene, og at området får en «Stavangerschwung» over seg. Det er fantastisk hvis vi får til noe som bidrar til å styrke byens saerpreg, sier Schreuder.
– Satte rammer
Han deler ikke bekymringen over at ingen lokale arkitekter er spurt om å delta, og mener det er gode grunner til det. – En stor del av denne oppgaven er knyttet til å programmere og se på muligheten for et stort kontorkompleks som er tilpasset forutsetningene på tomten. Firmaene som blir spurt må ha erfaringen og kapasiteten til å gjennomføre prosjektet hvis de vinner. De miljøene finnes ikke i Stavanger i dag, mener prosjektdirektøren.
Det er likevel muligheter for å koble på lokale arkitektmiljøer lenger ut i prosessen, tror han.
– Ofte er det også stavangerfolk i teamene som settes opp for å jobbe med prosjektet. Min erfaring er også at arkitekt-teamene gjør en svaert grundig analyse av området. Utviklingen av tomten skal skje innenfor tydelige rammebetingelser gitt av nasjonale planretningslinjer, og regionale og kommunale planer, sier han.
Paradis-utbyggingen behandles i flere omganger i Kommunalstyret for byutvikling, før saken skal endelig vedtas i Bystyret.
– Det vil alltid vaere spennende å se hva lokale arkitekter gjør i forhold til firmaer utenbys fra. Det kan hende de har et annet tankesett, med nye ideer, sier kommunalstyrets leder Kari Raustein (H).
Det hender at styret sender forslag i retur til utbygger, men det er sjelden.
– Ofte kommer vi med forbedringspunkter eller påpeker elementer vi ønsker å endre eller ha med. Så lenge utbyggerne holder seg innenfor gjeldende planer, har de sterke rettigheter. De velger arkitekt, ikke vi, sier Raustein.