Enda en fantastisk ting!
TEATER: Du kommer til å gråte litt. Du vil humre. Antakelig vil du le høyt mens du tørker tårer. «Alle fantastiske ting!» er nydelig og ujålete teater – og Espen Hana er i storform. Alle fantastiske ting! Rogaland teater, intimscenen. Av: Duncan MacMillan, oversatt av Hans Morten Hansen. Med: Espen Hana. Regissør: Simon Lay. Scenograf og kostymedesigner: Nora Furuholmen. Lysdesigner:
Karl Oskar Sørdal.
Maskør: Jill Tonje Holter. Dramaturg: Michael Evans. 1 time og 15 minutter uten pause. Til 30. mars.
Det er ikke ofte forfattere våger å si at tekstene deres har et klart budskap. Men Duncan MacMillan var direkte da han forklarte hvorfor han skrev «Alle fantastiske ting». Han sa: «Du er ikke alene. Du er ikke rar. Du kommer deg gjennom det, bare hold ut. Dette er en veldig ukul, lite moteriktig ting å si. Men jeg mener det virkelig.»
Livet er verdt å leve
Han hadde altså et mål med stykket sitt: Han ville vise at livet er godt, at det er verdt å leve, at det finnes en mening - og at meningen ofte finnes i små, små ting.
Stykket handler om en sjuåring som opplever at moren forsøker å ta livet sitt. Som en trøst, eller kanskje en slags terapi, begynner han å skrive en liste over fantastiske ting, ting som kanskje kan gi moren livsgleden tilbake.
1. Iskrem.
2. Vannkrig.
3. Vaere oppe etter leggetid og få lov til å se på TV.
Listen blir lang, men den legges vekk. Senere hentes den fram igjen, og ungdommen utvider den med musikk, idrett og forelskelser.
313: Ha et piano på kjøkkenet. 316: Andre Agassi.
320: Å gjøre opp etter en krangel.
Fantastisk teater
Listen blir fantastisk teater. Ikke jålete eller kunstnerisk eksperimenterende eller vanskelig tilgjengelig. Bare rett-fram-teater fylt av en varm og god historie – løftet fram av en skuespiller i storform, omgitt av publikum på alle kanter. Scenen er nemlig golvet mellom oss: Espen Hana står der, går fram og tilbake og forteller livet sitt fra han var sju år og fram til i dag. Han forteller om moren, om faren, om hunden som måtte avlives, om kjaeresten som han giftet seg med, om oppturer og nedturer.
Hele tiden holder han fast i listen som stadig glemmes, stadig legges bort - og om venner som kobler seg på og bidrar. Drømmen om å skrive 1000 fantastiske ting blir til en drøm om 2000, til 100.000, til 1.000.000.
9999: Å vaere våken hele natten og bare prate.
525.924: Spor sju på alle store album.
Det er mye musikk her. Guttens foreldre spilte mye musikk, det sto et piano på kjøkkenet. Hana henter fram musikalske minner, og han spiller og synger selv. Noen ganger alene, andre ganger med litt hjelp fra publikum.
Publikum er med
Dette er nemlig et interaktivt teater, «på veldig lavt nivå», som Hana sa da han ønsket publikum velkommen i foajeen utenfor Intimscenen. Der hyret han publikummere til å lese fra listen, vennlig og på ingen måte skremmende. Dette er ikke ut-av-komfortsonen-deltakelse, selv om Hana underveis i forestillingen utfordret publikummere til å
Listen blir fantastisk teater. Ikke jålete eller kunstnerisk eksperimenterende eller vanskelig tilgjengelig. Bare rett-fram-teater fylt av en varm og god historie – løftet fram av en skuespiller i storform, omgitt av publikum på alle kanter.