Kryptomor

DRØSET: Det digitale etterlivet rommer alt. Eller ingenting.

– Ok mamma. Sett deg ned og fortell alt. Og slapp av. Jeg har god tid.

– Alt? Hva mener du?

– Ja alt. Hva er dine hemmeligheter? Hva er det du baerer på, innerst inne? Hva er det som du føler jeg må vite før det er for seint?

– Eh, det er jo ikke alt jeg vil fortelle deg. Du er jo fortsatt et barn...?

– Joda. Men ikke for alltid.

– Tror du at jeg skal stryke med snart? Jeg lover deg, det er bare vintersnue, ikke noe dødelig.

– Jeg vet jo det. Men leste du ikke om dette med han fyren som døde, og så var det ingen som hadde oversikten på nøkkelen hans til all kryptovaluta? At mange hundre millioner er låst inne et sted, på grunn av at han fyren fikk ideen å dra til India og dø. Du har ikke tenkt å reise til India med det første, mamma? Hm? Hmmm?

– Nei, slapp av. Men det er ikke snakk om mange hundre millioner som kan gå tapt den dagen jeg stryker med. Jeg kan berolige deg med det.

– Hva med oppskrifter da? Alle de hemmelige, små knepene som vil gå i graven med deg? Er det noen knep fra oldemor du ikke har skrevet ned? Besvergelser, ritualer? Jeg vet oldemor på andre siden ikke bakte på spesielle dager eller månefaser. Hva med alt det? Hvorfor blir mormor sine skillingsboller så sykt gode? Har du spurt henne om det? Det er viktig! Hvorfor vinner alltid onkel i Monopol? Hvordan vet du at jeg er sulten før jeg vet det selv? Hvordan husker du alle kodene og påloggingene? Hvordan tror du vi skal huske det?

Hun lo litt, men midt på natten begynte tankene å surre. Hva med malerier hun hadde lånt ut på grunn av plassmangel. Hadde hun oversikten på forsikringene sine? Hvordan var det der med utbetalingene fra da hun som ung jobbet i kommunen? Hun kaldsvettet. Vred seg. Til slutt listet hun seg ned på kjøkkenet.

Så der satt hun da. Klokka 03.43 på en tirsdagsmorgen. Og skrev sitt digitale testamente. Analogt og ukryptert. Kryptomor. Hun begynte med skillingsbolleknepet.

Tror du at jeg skal stryke med snart? Det er bare vintersnue.