Om oljens fremtid, se på Kinas biler
KRONIKK: Bensin og diesel til kjøretøy utgjør omlag 50 prosent av verdens oljeforbruk. Hva vil skje dersom alle kjøretøy blir elektriske? konstruksjon enn en tradisjonell drivlinje (drivlinje = motor + clutch + girkasse).
Kinas behov og forutsetninger
Men skal en se inn i fremtiden til verdens kjøretøy, må en se der det kommer flest nye kjøretøy på veiene. Det er i de hurtig voksende landene i Asia den store omveltningen skjer. Og det er Kina, med sine 1,38 milliarder innbyggere, som leder an.
10. september i 2017 annonserte Kinas viseminister for industri og informasjonsteknologi, Xin Guobin, at Kina arbeider med en plan for en gradvis overgang til et forbud mot produksjon og salg av fossildrevne kjøretøy. I og med at Kina utgjør det største markedet for nye kjøretøy i årene som kommer, vil deres valg vil bli definerende for bilindustrien. Men hva er det som driver denne utviklingen mot elektriske kjøretøy?
Vi tror det er et sammensatt bilde og ser følgende hovedtrekk:
1. Industri-teknologisk strategi:Kina har lenge hatt som strategi å satse på nye teknologiområder hvor de slipper å ta igjen Vesten og Japan. Vi så dette skje innen produksjon av solcellepaneler. Dersom kineserne laerer seg å beherske teknologien rundt elektriske drivlinjer, kan de innta en dominerende rolle i verdens bilindustri.
Det fins allerede om lag 500 nystartede elbilfabrikker i Kina, som ifølge Fitch Rating, kan ha en produksjonskapasitet på 20 millioner biler per år innen 2020.
Det skal dog nevnes at her er det mye tvilsom kvalitet, men slik var det også med solenergi i begynnelsen. I dag er Kina verdensledende innen produksjon av solcellemoduler både hva angår teknologisk utvikling og volum.
2. Lokal forurensing: Kinas byer har store problemer med forurensing Kommunistpartiet vet at økologiske problemer kan true deres maktmonopol og de vet at introduksjon av elektriske kjøretøy vil avhjelpe situasjonen. Lokal forurensing er en viktig driver mot elektrisk mobilitet over hele verden.
3. Energisikkerhet: Ethvert land vil helst har kontroll over en strategisk ressurs som energi er. Kina er avhengig av import av olje og ser med bekymring på en situasjon hvor landets energiforsyning er avhengig av ustabile leverandører (Midtøsten, Venezuela, Nigeria osv.). De vil ikke ende opp som USA, som må ta enorme kostnader i sine bestrebelser med å forsvare energiforsyningen.
En situasjon hvor landets energiforbruk er dekket av lokale ressurser et langt å foretrekke. Dersom landets kjøretøy går på strøm kan en få dette til. Kina har store vind-, sol- og vannkraft-ressurser. I tillegg (og det skal innrømmes) har de mye kull og, de bygger ut mye kjernekraft.
4. Klimaet: I Parisavtalen har Kina forpliktet seg til å stabilisere CO2-utslippene innen 2030. I tillegg lover de at den økonomiske veksten heretter skal skje med mye mindre CO2-utslipp. Skal de klare dette, må de gå bredt ut og blant annet gjøre radikale grep innen transportsektoren.
Kina ser ut til å ha ambisjoner om å innta en ledende rolle i de internasjonale klimaforhandlingene. Med dette som bakgrunn så vil en overgang til elektriske kjøretøy styrke Kinas posisjon. De viser verden fremtiden, og mens Kinas leder, Xi Jinping, snakker om en «økologisk sivilisasjon», roper USAs leder, Donald Trump, «coal, beautiful coal». Det ligger mye politisk kapital i å posisjonere seg slik kineserne gjør.
Et annet moment man ikke skal kimse av, er bilen som identitetsmarkør. Vi ser en økende tendens til at elektriske biler er noe folk gjerne vil bli identifisert med.
Direkte til elbiler
Oljeindustrien utfordres i dag på en måte den aldri har vaert utfordret på. Vi er i starten av en transformasjon ikke ulik den vi har sett innen telekom. Utviklingslandene bygget ikke først ledningsnett til fasttelefon, de gikk rett på mobiltelefon. De gjorde et teknologisk bukkesprang.
Utviklingslandene bygget ikke først ledningsnett til fasttelefon, de gikk rett på mobiltelefon. Nå går de fra ingen bil til elbil.