Pakker natur i porselen
UTSTILLING: Kari Aasen pakker naturen inn i porselen. Vår anmelder gjør seg tanker om vitenskap og det hellige, natur og kunst. Og konklusjonen er klar: Dette er vakkert!
Anne Therese Tveita
med små, nesten umerkelige variasjoner. De deler sal med Herbarium-serien, små delikate porselensfragmenter, systematisk plassert i hvite rammer og under glass.
Carl von Linné
Et grep som fungerer som en effektiv oppfordring til å studere dem naermere, virkelig granske dem. Carl von Linné kommer til minne. Den svenske naturforskeren fra 1700 tallet, og forfatter av Systema Naturae, boken som fortsatt sees på som den mest innflytelsesrike publikasjonen innen den biologiske systematikken. For det er en aura av Linnés ånd over utstillingen, både i form og innhold.
Aasens installasjon, Still Life, fremstår med sine beinhvite objekter liggende utover gulvet som elementer fra en arkeologisk utgraving, der fossiler og beinrester, ligger organisert og sortert etter bestemte, strenge vitenskapelige regler. Etter hvert trer de enkelte elementenes sanne identitet frem, objektene som har alle opphav i planteriket, stammer fra deler av planter, funnet og samlet inn av kunstneren selv, under sine vandringer mellom sitt hjem og atelier
Natur møter kultur
Gjennom flere årstider har Aasen samlet planter i ulike stadier i deres livssyklus. Hun har stanset nedbrytningsprosessen ved å dyppe dem i flytende porselen og brenne dem. Slik fremstår bestanddeler av planter som fossiler i det harde materialet. En hyasint i full blomst, eller et blad på tampen til å forsvinne tilbake ned i jorden den kommer fra, er frosset i tiden. Det forgjengelige er blitt evigvarende. Men likevel ikke. Inne i det harde porselenet er like fullt det opprinnelige materialet forsvunnet, kremert under prosessen, og bare et skinnende blankt avtrykk og karbonrester av noe som en gang var, ligger tilbake. Til stede og fravaerende på en og samme tid.
Alene står hvert enkelt objekt for seg selv som et vakkert minne. Å stå bøyd over installasjonen blir som en skattejakt etter gjenkjennbart materiale; en blomst, en kongle, et skudd, en kvist fra et nåletre, eller et blad. Man holder pusten i møtet med de delikate objektene. På tross av det robuste porselenet er vissheten om skjørheten i materialet som ligger bak dem gjennomtrengende, og man beveger seg instinktivt saktere, naermest andektig rundt verket som opptar store deler av gulvet.
Den hvite installasjonen er satt sammen på stedet, med utgangspunkt i rommets arkitektur og den frostkledde naturen utenfor. Det har gitt seg utslag i en vellykket samklang, hvor også havet og tidevannet som markerer tiden som går, gir det en ekstra dimensjon.
Vakkert
De utallige små porselensobjektene er nøyaktig og bevisst plassert i en stram formasjon, men innenfor de rette linjene bølger og bukter det seg like fullt en energi mellom dem. En energi som opphøyer de døde avstøpningene og binder dem sammen til en større enhet.
Som det moderne menneske i vitenskapens navn stadig søker å ta eierskap i naturen, dokumentere, kategorisere, og arkivere den for ettertiden, har også kunstneren i dette verket på sitt eget vis arkivert eller loggført sin tilstedevaerelse og sin egen personlige reise. Hvert eneste lille objekt representerer en tid, et sted, en opplevelse, et valg og en handling.
Kunstnere har til alle tider hentet inspirasjon i naturen, etterlignet den, malt, tegnet eller formet objekter etter den. Ved å hente elementene ut fra naturen, bearbeide dem og bringe dem inn i det hvite galleriet, knytter Aasens utstilling bånd mellom natur, kultur og kunst
Så vakkert kan man altså innby til filosoferinger rundt livets gang.