Storslått actionkavalkade
FILM: «Alita: Battle Angel» er et friskt pust i en sjanger som spyr ut den ene middelmådigheten uten den andre. Filmens svakhet er at den forsøker å fortelle for mye på en gang. Alita: Battle Angel Sjanger: Action /eventyr/ sci-Fi. Skuespillere: Rosa Salazar, Christoph Waltz, Jennifer Connelly, Eiza González, Ed Skrein. Regi: Robert Rodriguez. USA, 2019. Lengde: 2 t. 1 min. Aldersgrense: 12 år
Uansett hva man ellers skulle mene om Robert Rodriguez’ actionspekkede «Alita: Battle Angel», er det vanskelig å komme forbi hvor imponerende spesialeffekter man kan lage i vår tid. Hovedpersonen, som har gitt filmen navn, er kyborgen Alita, som bokstavelig talt blir funnet på historiens skraphaug. Vi befinner oss i et postapokalyptisk, brutalt samfunn et godt stykke inn i framtiden, i en by som kalles Iron City. Her går den geniale doktor Ido rundt på dynga og leter etter deler til hybridskapningene han fyller dagene med å reparere. Her finner han hodet og litt av overkroppen til en kyborg-jente, altså en slags blanding av menneske og robot, og klarer å gjenoppbygge henne. Hun har ingen minner fra sitt tidligere liv, men har reflekser som avslører at hun antakelig har vaert en slags elitekriger.
Alita har skuespilleren Eiza González som en slags bakgrunn og stemme, men er i all hovedsak animert, med store, manga-tegneserie-øyne og mekanisk kropp. Det som er så fascinerende er hvordan animasjonene glir sømløst inn blant de mer naturtro bildene, og hvordan interaksjonene mellom de involverte framstår som så naturlige at man nesten glemmer hvem som er født og hvem som er konstruert. Det er uansett ikke alltid disse skillene er så tydelige, og det er et av poengene som dessverre underspilles fordi Rodriguez har gjort plass til så kolossalt mye handling og halsbrekkende actionscener.
Dette gjør dessverre også at mange av konfliktene og de mellommenneskelig forholdene blir for hastig skildret. Rodriguez har så mange tråder som skal samles mot slutten at de dramatiske høydepunktene slår mindre hardt enn de kunne ha gjort om han skyndte seg litt langsommere. Men underholdende er det så absolutt, og spesielt skildringen av Alida, som er like deler usikker tenåringsjente og superkriger, er god. Så får vi heller overlate til andre robotog kyborg-filmer å tematisere hva det vil si å vaere et menneske.