Prinsessen på erten

DRØSET: Noen pasienter er vanskeligere enn andre.

Det var feberbarn i huset på sjette dagen. Mor hadde vaert i cateringog medisinavdelingen for lenge, men forsøkte å holde pasienten ved godt mot. Ikke lett når ungen svingte mellom å ligge helslapp, danse på gulvet og utbrudd av at livet som syk var «cheeeedelig». Host. Host. Host.

– Du må ta hostesaften din.

– Jeg trenger ikke. Host. Host. Host. Okeidå. Jeg tar den, men den smaker vondt. Så jeg vil ha et kryss på arket her på tjenester jeg har til gode.

– Jada. Samme det. Men du må spise litt også. Hva med skive? – Nai.

– Suppe?

– Nai.

– Havregrøt?

Biola og korn?

Kjeks?

– Nai, sa jeg.

– Se her da.

Polarbrød med eggerøre.

– Jeg liker bare eggerøre om jeg får brunost oppå.

– Brunost? Spesielt. Men det kan jeg ordne ...

– Men brunost smaker vondt. – Hva med litt frukt da? Det er bra for deg.

– Nei. Jeg får blemmer av det. Bare se.

– Nåja. Innsiden av munnen din skal se slik ut ...

– Blemmer sa jeg. Og vondt i hjernen. Og to kryss på arket.

– Okei. Jeg pleier ikke å gjøre sånn på en vanlig dag. Men se. Her er en sjokoladebit. Kanskje det kan få opp humøret?

– Kanskje. (Spiser. Spytter ut.) Det smakte kattemat. Seriøst. Jeg får vondt i hjernen av dette. Jeg vil hvile. Men du må holde meg i hånden. Du får ikke gå noe sted. Unger kan dø av vondt i hjernen. Det blir jaffal kryss.

02 på natta:

– Mamma jeg er sulten.

– Okei? Ikke så rart. Du har ikke spist på to dager. Skal jeg lage en skive?

– Nei. Kylling. Og brokkoli.

– Det var voldsomt midt på natta. Men du kan få litt joghurt?

– Joghurt er ikke kylling. Og så smaker det kattemat.

– Okei då.

– Men du mamma?

– Ja?

– Takk for den kalde kluten.

Jeg skal stryke et kryss på listen for deg. Jaffal om du lage kylling. Host.

Så jeg vil ha et kryss på arket her på tjenester jeg har til gode.