Redd heller mat, ikke kast den!
KRONIKK: Nei, det er ikke flaut å ta med hjem resten av maten fra restauranten i en doggy-bag. De som jobber der, liker jo heller ikke å kaste mat. NRK Urix skrev nylig om den sterke tradisjonen i USA med doggy-bager. Amerikanere tar velvillig med seg det siste pizzastykket eller den halve porsjonen med stekt ris hjem, hvis de ikke spiser opp alt. Restaurantene ser dette som en selvfølge og tilbyr uoppfordret en boks man kan ta med maten hjem i.
Når så du sist noen ta med seg mat hjem etter restaurantbesøket? Doggy-bagen har rett og slett ikke fått fotfeste i Norge, slik den har i USA. For amerikanerne «er det ikke flaut å ta med matrestene hjem etter restaurantbesøket», skriver NRK i artikkelen. Men er årsaken til at vi ikke gjør det i Norge at det er flaut?
Én tredel av all mat kaster
I Norge kaster vi minst 385.000 tonn mat i året, og på verdensbasis ender rundt en tredel av maten som produseres opp som matsvinn, ifølge FN. Matproduksjon er ressurskrevende, og når så mye mat kastes, blir dette et enormt miljøproblem. I tillegg er det helt meningsløst at så mye mat kastes når mange mennesker ikke har nok mat.
Hva er årsaken til at nordmenn lar maten ligge igjen på tallerkenen når de forlater restauranten? Noen tenker kanskje at de vil fremstå som gjerrige hvis de tar med seg restene hjem. Likevel ser vi at mat med nedsatt pris på grunn av holdbarhet selger som bare det. Kanskje nordmenn ikke er bevisste nok på arbeidet og ressursene som ligger bak maten, og hvor lite baerekraftig det er å kaste den? Da ville nok ikke 80 prosent av nordmenn oppgitt at de får dårlig samvittighet når de kaster mat.
Mye tyder altså på at viljen til å spise opp maten står sterkt i Norge. Tidligere var det kanskje litt skambelagt å spare penger på mat. Det var flaut å ta med seg tacokjøttet fra 50 prosent-disken, selv om det skulle brukes samme dag. Men i dag er trenden snudd. Jeg ser hver dag at folk er stolte av å redde mat. Mange bruker også sosiale medier til å vise fram maten de har reddet og hva de har brukt den til. Å spise opp maten har faktisk blitt så populaert at ordet «matredder» ble trukket fram av Språkrådet som en kandidat til årets nyord i 2018.
Too Good To Go er et eksempel på at nordmenn er villig til å redde mat fra å havne i søpla. Hver eneste dag blir rundt 4000 porsjoner med overskuddsmat hentet hos bakerier, kafeer, restauranter, hoteller, bensinstasjoner og dagligvarebutikker i hele landet. Når jeg er ute for å hente overskuddsmat gjennom appen, møter jeg alt fra den fattige studenten til pensjonisten, fra hipsteren på Grünerløkka til den dresskledde businessmannen. Vi ser altså at å redde mat engasjerer bredt, uavhengig av hvordan hverdagen ellers ser ut.
Forrige måned ble Mette Nygård Havre, som står bak bevegelsen Spis opp maten, kontaktet av konferansen Mat- og Landbruk. De ville lage en matredderboks som de kunne dele ut til alle som ikke spiste opp maten de forsynte seg med. Boksen ble en stor suksess. Mange tok maten med seg hjem, noe som bidro til at mindre mat endte opp i søpla etter konferansen.
Må gjøre det enklere
Hvis viljen til å redde mat er så stor, hvorfor klarer vi ikke å gi fotfeste til doggy-bagen i norsk kultur? Jeg tror at å bytte ut doggy-bagen med den mer norske matredderboksen kan ta oss noen skritt på veien mot en restaurantkultur hvor miljøvennlige løsninger er i fokus.
Skal vi få ned matsvinnet, må vi gjøre det lett for mannen i gata å bidra. Terskelen for å spørre om en matredderboks er sannsynligvis fortsatt for høy. Uansett hvor opptatt man er av å redusere matsvinn, er det fortsatt lettere å be om regningen, betale og forlate restauranten enn det er å i tillegg skulle gå aktivt inn for å be om en matredderboks.
Suksessen fra Mat- og Landbruk-konferansen er et eksempel på at tilgjengeligheten kan vaere avgjørende. Hvis restaurantene vil begynne å tilby en matredderboks sammen med regningen, skal du nok se at det vil bli liggende betydelig mindre mat igjen på tallerkenene rundt om i landet.
Restaurantkulturen
Kanskje opplever også restaurantene terskelen som for høy. At servitøren ikke tør å tilby en boks til matrestene av frykt for å støte kunden. I så fall må vi hjelpe restaurantene på veien. Jo flere som spør om å ta med seg restene, desto større sannsynlighet er det for at matredderboksen kan få et stabilt fotfeste i den norske restaurantkulturen. For jeg er sikker på at både kokken og servitøren vil sette pris på at maten de har laget og servert havner i magen og ikke i søpla
Ingen liker å kaste mat. Holdningene er der hos både de som serverer og vi som spiser. Vi lar ikke vaere å be om en doggy-bag fordi vi synes det er flaut å redde mat. Vi lar vaere fordi det ikke er en del av restaurantkulturen. Det er opp til både restauranter og kundene deres å sikre at maten som produseres, ikke kastes. Om restaurantene tilbyr en matredderboks sammen med regningen, er jeg sikker på at kunden i de aller fleste tilfeller vil takke ja. Vi må la matredderboksen bli en selvfølgelighet. Så får det heller bli flaut å la maten ligge igjen på tallerkenen.
Om restaurantene tilbyr en matredderboks sammen med regningen, er jeg sikker på at de aller fleste vil takke ja.