Vitnemøte før Pasjon 2019
DOMKIRKEN: Wolfgang Plagge var både prest og organist da gjengen som skal spille Pasjon 2019 hadde sitt aller første vitnemøte.
Leif Tore Lindø
– Hei, jeg heter Wolfgang, og nei, jeg er ikke oppkalt etter Mozart.
Komponist og pianist Wolfgang Plagge ler litt. Når du driver med det han gjør, og heter Wolfgang, er det like greit å besvare det spørsmålet før det kommer. I et mange år har musikken til Pasjon hatt et eget rom i Plagges hode. I 1998 tok Mette L. Arnstad og Anna Songe Møller initiativ til å realisere Pasjon i Stavanger. De ønsket å føre teateret inn i kirken hvor det i middelalderen hadde en sentral plass. Fra 2000 til 2013 ble fire Pasjon-spill gjennomført.
Pasjon har navn etter pasjonstiden, betegnelsen på de siste to ukene i fastetiden og frem til påskeaften, til minne om Jesu lidelse og død. Gjennomføringen av Pasjon er derfor lagt til tiden før påske, med en frekvens på rundt hvert fjerde år. Etter noen år med ørkenvandring er arrangementet nå tilbake, med ny tekst og ny musikk. Komponist Plagge satte tirsdag døra på gløtt da Pasjon-ensemblet var samlet i Stavanger for første gang. Han var både prest og organist da han snakket om symbolikken, oppbyggingen, tematikken og musikken i Pasjon 2019.
Samler 2000 år
– Fantastisk! Musikken blir fantastisk! Neida. Joda!
Plagge humrer når han svarer på hvordan musikken blir. Klassisk? Moderne?
– Jo, altså, øvelsen her er å samle 2000 år med musikk, 2000 år med kirkehistorie og 2000 år med all mulig historie. Musikken har en symboldrakt som er ganske typisk for både eldre og nyere musikk. Den tar mål av seg å vaere både utfordrende og hørverdig.
Plagge har skrevet musikk for tre kor, en rekke solister, orkester og orgel.
– Det er et ganske stort verk som jeg håper og tror vil låte sofistikert. Kanskje litt dystert, saerlig i starten, men så er det tross alt en historie om lidelse som fortelles, sier Plagge.
Han håper han har skrevet musikk som er tidløs og som kan føre folk inn i mysteriet, ikke hekte dem av. For mysteriet er det sentrale i Pasjon. I oppsetningen vil mange vitner fortelle om hva de har opplevd, hvem de møtte og dele tanker om hva det hele betyr. Alle er knyttet til lidelseshistorien, men ikke nødvendigvis bare folk som møtte Jesus i ukene før påske. Inne i salen presenterer folk seg som sangere, korister, skuespillere og musikere. Hovedrolleinnhaver Penda Fall reiser seg og forteller at hun både skal vaere Maria Magdalena og seg selv. Hun skal fortelle fra Jerusalem og fra Stavanger.
Mysteriet Gud
Produsent Berit Aarrestad sier at Pasjon 2019 skal vaere en pasjon, et mysteriespill og et requiem, altså en sjelemesse, eller messe for de døde. Tekstgrunnlaget er fra en bok som heter «An Impossible God», skrevet av Frank Topping. Der fortelles lidelseshistorien nettopp gjennom vitner, alt fra folk på gata til hovedpersonene i fortellingen. Gjennom vitnenes refleksjoner trekkes linjene fram til vår tid.
– Folk får se et sterkt drama om mennesker da, underveis og nå. Det dramaet har fått en stor overbygning av tekst, skuespill og musikk som skal samle det til en enhet. Vi møter mange folk, før høre mange historier, men Kristus materialiserer seg ikke i denne forestillingen. Det handler om mysteriet Gud, men det er ikke en oppsetning som serverer mange svar. Her er det undringen som står sentralt.
Pasjon har røtter i middelalderen. Både Wolfgang Plagge og Berit Aarrestad snakker imidlertid mye om at spillet skal vaere tidløst og ha relevans for vår tid.
– Folk kjenner på mange av de samme tingene nå som for 2000 år siden, tror jeg. Hvis du dundrer hammeren i fingeren i dag, kjenner du på samme smerten som en snekkersønn gjorde for vel 2000 år siden, sier Plagge.
Pasjon har urpremiere fredag 5. april.