IS blør sine siste dråper i Syria
SYRIA: I en ganske ukjent landsby helt øst i Syria kjemper 600 mann til siste ende for det lille som gjenstår av Den islamske staten. De vet at de taper, men fortsetter å kjempe for sin drøm. 600 mann mot resten av verden. Er det det som foregår i Baghouz, en liten, støvete landsby på grensa mellom Syria og Irak, og som ellers ikke er vant til det internasjonale samfunnets oppmerksomhet?
Krigen som utkjempes rundt Baghouz er ekstremt voldsom og garantert dødelig, og de rundt seks hundre mennene som er her utkjemper en selvmorderisk kamp for en religiøs drøm som deres angripere kaller et perverst mareritt.
Drømmen het Den islamske staten. Eller IS. ISIS. ISIL. Daesh. Eller bare «Kalifatet».
Drøm ble mareritt
Drømmen ble imidlertid oppfattet som et mareritt for innbyggerne, og en trussel mot all orden, både i Midtøsten og i resten av verden.
Amerikanske bombefly sørger for å gi angriperne dekke fra oven, og Trump hevdet allerede tidlig i desember at IS-bevegelsen var nedkjempet. Det er imidlertid først nå at det siste slaget står.
Da predikanten og jihadisten Abu Bakr al-Baghdadi 29. juni 2014 utropte et muslimsk kalifat med seg selv som emir, fra en moské i irakiske Mosul, var det oppfyllelsen av nettopp en drøm for en radikal gren av sunnimuslimske islamister. En drøm om å opprette et «ekte» muslimsk samfunn i profeten Muhammeds bilde. Men det var også en krigserklaering mot statene og regjeringene i den muslimske verden.
Den gang da hadde IS nettopp erobret de fleste storbyene i det nordvestlige Irak. Og før noen hadde tenkt tanken hadde IS også benyttet kaoset i nabolandet Syria til å gjøre et stort innhugg i de østlige delene av dette landet. Halve Syria og halve Irak var nesten i ferd med å bli en ny stat. IS-bevegelsen hadde tatt makten over et sammenhengende territorium hvor det før bodde over syv millioner mennesker.
IS gikk raskt i gang med å utvikle sitt perfekte samfunn, med egne skatteinnkrevinger og utdeling av mat til de fattige. Men de gikk også i gang med en naermest middelaldersk form for undertrykkelse av innbyggerne.
Tyver fikk hendene kappet av på offentlige plasser. Folk som ikke hadde rett tro, deriblant «feil» islamsk tro, ble henrettet. Politiske fanger ble halshugget for rullende kameraer, og den jesidiske minoritetsbefolkningen ble utsatt for et regelrett folkemord ved fjellet Sinjar, helt nord i Irak. De jesidiene som IS ikke myrdet ble til gjengjeld de hellige krigernes sexslaver. Et krigsbytte.
Det hele gikk nesten for godt til å vaere sant, sett med jihadistenes øyne. For omverdenen var det for redselsfullt til å vaere sant. Ingen muslimske regjeringer anerkjente kalifatet eller terrorbevegelsen. Heller ingen i resten av verden.
Kalifatet smuldret hen
De seks hundre jihadistene som nå kjemper den siste kampen i Baghouz slåss bokstavelig talt med livet som innsats. Siden september 2014 har en internasjonal koalisjon ledet av USA, men også med viktig deltakelse fra en rekke muslimske og europeiske land, slag for slag kjempet seg naermere og naermere kalifatets hjerte. Sommeren 2017 falt Mosul, og sommeren 2018 falt Den islamske statens «hovedstad», Raqqa.
Da IS-bevegelsen var på sitt sterkeste hadde den kanskje så mange som 200.000 kampvillige menn under seg, og ytterligere 30.000 islamister å støtte seg på rundt om i verden. De seks hundre mennene i Baghouz er alt som gjenstår av disse.
På bakken blir de angrepet av den kurdisk-arabiske alliansen kjent som «Syrias demokratiske styrker» (SDF). Fra oven blir de bombardert av Trumps bomber.
Ingen regjeringer ute i verden er ivrige etter å ønske de frivillige jihadistene velkommen hjem til landene de dro fra. Ingen regjeringer vil ha våpenkyndige, radikaliserte og sinte menn hjem igjen. Fra begge sider utkjempes de siste slagene vel vitende om at den skal kjempes til siste mann.
Luftbombardementene er «tilrettelagt slik at de hindrer ISkrigerne i å flykte fra området», vurderer Al-Jazeeras Imran Khan fra trygg avstand i Tyrkia.
Drømmen lever
Når røyken legger seg og kampene ved Baghouz er over vil imidlertid kampen fortsette. Sovende IS-celler må elimineres, sier SDF og dets allierte til al-Jazeera og en rekke internasjonale nyhetsbyråer.
Kalifatet vil vaere dødt og begravet, men før regjeringene gleder seg for mye minner BBC om at man anslår at IS-bevegelsen fortsatt har mellom 14.000 og 18.000 mann i spredte lommer i Irak og Syria og inntil 3000 jihadister i utlandet.
Den var naer på å bli den første terrorbevegelsen med sitt eget «land», men i tiden fremover vil IS først og fremst vaere en drøm og en virtuell stat på nettet, hvor radikaliserte personer verden over fortsatt oppfordres til å ta til våpen.
I Afghanistan, Libya og på den egyptiske Sinaihalvøya kjemper IS fortsatt for å beholde sine territorier. Og fra Nordvest-Afrika til Sørøst-Asia kan isolerte radikale militser stå klare til å plukke opp IS-flagget og fortsette kampen for drømmen om et kalifat.
Da IS var på sitt sterkeste hadde bevegelsen 200.000 kampvillige menn under seg, og ytterligere 30.000 islamister å støtte seg på rundt om i verden. De seks hundre mennene i Baghouz er alt som gjenstår av disse.