Ertvaag og Kaada spiller frosne eventyrere i ny storfilm

FILM: Teatersjef Glenn André Kaada spiller Oscar Wisting i den kommende storfilmen «Amundsen». Et navn han i utgangspunktet kjente best fra gata i Bekkefaret. – Det var som om de reiste til en annen planet, sier Glenn André Kaada.

Han spiller en av de sentrale rollene i «Amundsen», den norske storfilmen som har premiere i morgen. Som tittelen antyder, handler det om polfareren Roald Amundsen, spilt av Pål Sverre Hagen. Filmen er regissert av Espen Sandberg, som blant annet også har laget «Kon-Tiki», også den med Hagen i hovedrollen som en kjent, norsk eventyrer. Men det er på ingen måte snakk om å gjenta formelen for en tidligere suksess, skal vi tro Kaada.

– «Kon-Tiki» kunne ikke blitt kalt «Thor Heyerdal», men denne filmen heter «Amundsen». Den er et portrett av Amundsen som person, et dypdykk i mennesket, ikke bare eventyreren, sier Kaada.

Selv spiller han en sentral rolle som Amundsens naere medhjelper Oscar Wisting. Et navn han først og fremst kjente som en gate.

– Da jeg fikk rollen, var det å gå på nett og bestille boka om Wisting. Han er også godt beskrevet i de andre verkene som er skrevet om Amundsen, han var jo tross alt med på alle turene. Og da Amundsen ikke holdt ut å vaere frosset fast i isen i sju år, var det Wisting som ble igjen og styrte butikken. Det har vaert interessant å gå inn i historien til et så modig og lojalt menneske. Han var lojal til det selvdestruktive, og ofret enormt mye for Amundsens prosjekter, sier Kaada.

Til Nordpolen i dress

Ole Christoffer Ertvaag spiller navigatøren Hjalmar Riiser-Larsen. Han var blant annet med på luftskipet «Norge», som var det første til å fly over Nordpolen, og deltok også i søket etter luftskipet da det forsvant, og den forsvunne Amundsen. Riiser-Larsens personlige stil førte imidlertid til at det ble litt småkjølig for skuespilleren.

– Han var så jaekla dandy, han fyren. Mens de andre hadde selskinnsklaer, stilte jeg opp på Nordpolen i dress og slips. Det var veldig, veldig kaldt. Jeg frøys som en liten idiot. De andre sto der med tre seler oppå seg, og jeg hadde dress, sier Ertvaag.

Kaada var litt heldigere, i hvert fall når det gjaldt å holde varmen.

– Vi brukte tidsriktige kostymer, og det var helt fascinerende hvor behagelig det var. Men også utfordrende for sminkørene. Jeg gikk i klaer av reinskinn, og de begynte å røyte ganske mye. Jeg var sminket som om jeg hadde masse frostskader, og de måtte hele tiden plukke vekk pels fra ansiktet mitt mellom tagningene, sier Kaada.

Når det er sagt, var det ikke alltid det var så veldig kaldt på Island, hvor filmen ble spilt inn. De ble rett og slett sittende vaerfast i perioder, fordi vaeret ble for fint og den svarte lavaen tittet fram under snøen.

AErefrykt og galskap

– Man går inn i en jobb som dette med aerefrykt, for folk har jo et så stort forhold til disse personene, sier Ertvaag.

Kaada er enig.

– Jeg har vaert kjempefascinert av disse historiene veldig lenge. Hver påske pleier jeg å gå over Hardangervidda på ski, og da føler du at du er på en slags miniekspedisjon. Når du så tenker på de etappene Amundsen og folkene hans gikk, i 40–50-minusgrader...

– Du skal vaere ganske gal for å gjøre noe sånt, oppsummerer Ertvaag.

Til daglig jobber de under litt andre forhold, hovedsakelig innendørs, på Rogaland teater. Men begge setter pris på muligheten til å kunne kombinere teaterjobbene med roller i filmer og tv-serier.

– Det var kjekt at jeg fikk vaere en sånn actionfyr i denne filmen. Jeg fikk gjøre mine egne stunt, ramle ned i issprekker, skyte med pistol, bare sånne guttedrømmer som man fikk leke med, sier Kaada.

Ertvaag mener at de på mange måter får i pose og sekk.

– Samtidig som vi spilte inn «Amundsen», holdt vi på å øve inne «Romeo og Julie», hvor Glenn hadde regi og jeg spilte Romeo. Det er mange kontraster i dette yrket, man får vaere actionhelt på Island den ene dagen og jobbe med de store klassikerne på Rogaland teater den neste, sier Ertvaag.