Liturgiene synliggjør innholdet i vår tro

DEN NORSKE KIRKE: Bispeutnevnelsen i Stavanger har aktualisert spørsmål knyttet til kirkeordninger og liturgi.

Kirkeloven slår fast at det er Kirkemøtet som har myndighet til å fastsette kirkens liturgier. Loven gir menighetsrådet myndighet til å ta avgjørelser i liturgisaker innenfor de rammene Kirkemøtet fastsetter.

Tjenesteordning for menighetsprester sier at presten skal utføre sin tjeneste i samsvar med kirkens ordninger. Dette gjelder også for gudstjenester og kirkelige handlinger. Liturgiene kan kun fravikes når de selv hjemler det. Tjenesteordning for proster gir prosten ansvar for å se til at prestene forvalter ord og sakrament i henhold til ordningene.

Liturgiene skaper trygghet

Når en vigsles til prestetjeneste lover en å «forvalte de hellige sakramenter etter Kristi innstiftelse og vår kirkes orden». Kirkens liturgier bestemmes altså sentralt og ikke lokalt. Er en slik kirkeordning og liturgisk praksis et gode eller et onde? Jeg mener mange aspekter taler for en slik praksis. Her er noen av dem. y Liturgien er for det meste bibelens ord. Det er ikke de mange menneskeordene, men Ordet selv som blir levende i menigheten gjennom den liturgiske praksis. y Liturgiene synliggjør innholdet i vår tro. Slik vi tror, tilber vi. Det er en direkte sammenheng mellom kirkens laere og innholdet i liturgiene. Liturgiene blir således også et vern mot vranglaere. y Liturgiene skaper trygghet og forutsigbarhet i gudstjenesten. Alle kirkelige ansatte er forpliktet på de samme bestemmelser. Denne felles plattform fungerer samlende og konfliktforebyggende. y Felles ordninger skaper og større grad av likhet og gjenkjennelse for mennesker som kommer til Kirken. y Liturgiene er vedtatt etter grundig sentralkirkelig utredning. Vurdering av teologiske, økumeniske, pastorale og sjelesørgeriske, språklige, kontekstuelle, dramaturgiske, musikalske og andre aspekter, bidrar til å kvalitetssikre dem. y Tjenesten som liturg er en profesjon som tekstformidler. Å forvalte disse tekstene er i ydmykhet å gå inn i noe som er større enn en selv. Evnen til engasjert og ekte tekstformidling er en ferdighet som må laeres og øves opp. Menighetene har store muligheter for stedegengjøring av lokale ordninger innenfor de gitte bestemmelser som vi har i dag. Gudstjenesten trenger ikke vaere lik overalt selv om rammene er gitt.

Positivt engasjement

Liturgiene gir også rom for prest/menighet til å forme deler av dem med egne ord og skape en god blanding av faste og frie formuleringer. I Stavanger bispedømme er mange engasjert av gudstjenestefornyelse. Dette er et positivt engasjement som utfordrer Kirken sentralt til et kontinuerlig arbeid med fornyelse av det liturgiske liv slik at det kommuniserer inn i menneskers liv og hverdag og ikke virker fremmedgjørende og ekskluderende.