Jeg blir til meg i møte med deg.

DAGENS ORD: Det sies at vi mennesker er så selvopptatte og individualistiske for tiden at mange fellesskap rakner. Påstanden «jeg blir til meg i møte med deg» gir derimot et annet utgangspunkt. For hvis den stemmer, er det ingen motsetning mellom å vaere opptatt av seg selv, og å vaere omsorgsfull og avhengig av andre. Møtene med andre er med på å gjøre meg til den jeg er.

Jeg blir til meg i det korte møte med bussjåføren og ungdommen i butikkassa. Jeg blir til meg i praten med naboen, i telefonsamtalen med familien, i smilet til kollegaen, i kaklingen med venner, i pleiebehovet fra medmennesker, i dugnaden for skolekorpset. Jeg blir til meg gjennom dagens relasjoner og minnene om relasjonene jeg har vaert i.

I kristen tro settes vi i relasjon til hverandre. Men vår identitet formes også i en relasjon med vår skaper. Jeg blir til meg, også i møte med Gud!

Peter Halldorf siterer Isak Syreren, en kristen tenker på 600-tallet: «Når du møter din neste, beflitt deg da på å aere og opphøye ham. Når dere har gått fra hverandre, så si bare vakre og verdige ord om ham. Om din neste har sine feil, vil han, når han kjenner seg uverdig til den aere du viser ham, hjelpes til bedring. Gjør alltid så. Møt alle levende vesener med heder og aere.»

Det er en god leveregel ovenfor andre. Men altså også ovenfor seg selv. For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. (Gal. 5,14)