De som stemmer blått, er mest optimistiske om egen økonomi

BAROMETER: Troen på egen økonomi er sterkere enn troen på landets økonomi. Og sterkest er optimismen blant de som stemmer på de fire borgerlige regjeringspartiene. – Troen på egen økonomi er sterk og troen på landets økonomi stabiliseres på et litt lavere nivå enn ved forrige kvartal. Det kan imidlertid se ut til at vi opplever en økt polarisering i det norske samfunnet, der troen på fremtiden henger sammen med hvordan folk ser ut til å stemme, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.

Indikatorene «egen økonomi neste år» har hatt en liten økning siden forrige kvartal. Det samme har synet på hvordan egen økonomi har vaert det siste året. Hovedindikatoren har imidlertid falt hvert kvartal siden en topp i første kvartal 2018, og er nå tilbake på nivået for to år tilbake. Det som har bidratt mest til fallet i hovedindikatoren er synet på hvordan det har gått med landets økonomi siste år.

Økt polarisering

For andre gang har vi spurt om politisk tilhørighet. I dette kvartalet ser vi en økt optimisme blant de som sier at de stemmer et av de fire borgerlige regjeringspartiene, både i hovedindikatoren men også i troen på landets økonomi neste år. Motsatt ser vi et fall i fremtidstroen blant de som sier de vil stemme på partiene i den rødgrønne blokken. – Det er en markant forskjell på fremtidstroen og den forskjellen ser ut til å ha blitt forsterket dette kvartalet. De som sier de stemmer borgerlig har blitt mer optimistiske og de som sier de stemmer rødgrønt har blitt mindre optimistiske. Vi ser en polarisering i synet på fremtiden basert på hvilken blokk man føler mest tilhørighet til. Politisk holdning og økonomiske fremtidstro ser altså ut til å henge sammen, sier Idar Kreutzer.

Det er også verdt å merke seg at det er store regionale forskjeller i den økonomiske fremtidstroen. Det er saerlig i Trøndelag og Nord-Norge det nå har blitt flere pessimister. – Dette kan ha noe å gjøre med at disse regionene er saerlig eksportrettet og at folk her blir påvirket mer av den internasjonale ustabiliteten, sier Kreutzer.

Viljen til sparing faller

Hvis vi går ned i tallmaterialet og ser på tilleggsspørsmålet om hva husholdningene kunne tenke seg å bruke penger på dersom de får mer å rutte med, ser vi at viljen til å sette av penger til sparing og nedbetaling av lån har falt. Vel og merke fra et historisk høyt nivå i forrige kvartal. I tillegg mener flere nå enn i forrige kvartal at tidspunktet er riktig for større anskaffelser.