Saksbehandlere på rusfeltet har 60 til 233 klienter hver
STAVANGER: Under halvparten av rusmisbrukerne er fornøyd med kommunenes tjenestetilbud, viser en ny nasjonal undersøkelse. Hjelpeapparatet beskrives som lite fleksibelt og tilgjengelig.
Tove M. E. Bjørnå
Ved hvert helse- og sosialkontor i Stavanger kommune jobber fire til seks saksbehandlere spesielt mot personer med psykiske lidelser, rusproblemer eller personer som er rammet av begge deler.
Ifølge en rapport fra Rogaland revisjon har hver saksbehandler ansvar for mellom 60 og 233 tjenestemottakere. Det varierer hva slags hjelpebehov disse har, og flere mottar ingen andre tjenester enn kommunal bolig. Likevel, fagkonsulentene skal gjøre alt fra å kartlegge behov, bestille tjenester og følge disse opp, til å evaluere om tjenestene har hjulpet rusmisbrukeren.
Rogaland revisjon er skeptisk til om det blir tid til evalueringer:
«Med opptil 233 brukere pr. fagkonsulent, er det en fare for at dette arbeidet blir nedprioritert».
Stavanger kommunes direktør for helse og velferd, Eli Karin Fosse, blir overrasket over det høye antallet klienter per saksbehandler. Dette selv om kommunen faktasjekket rapporten for et halvt år siden.
– Jeg skjønner det rett og slett ikke helt, at noen har ansvar for 233 brukere. Det syns jeg høres voldsomt ut. Du klarer ikke å følge opp så mange mennesker, sier Fosse, som vil dobbeltsjekke tallet.
«Vedkommende saksbehandler som har 233 brukere påpeker at arbeidsmengden er overkommelig», står det i rapporten.
Nasjonalt problem
Rogaland revisjon kritiserer, som Aftenbladet skrev tidligere, kommunen for å organisere tjenestene på en måte som gjør det vanskelig å gi rusmisbrukerne tett oppfølging. Problemet er et uoversiktlig tjenesteapparat med mange aktører.
Et tilfeldig utvalg på sju brukere sier følgende i rapporten:
«Tjenestetilbudet er for oppdelt, med hver sin saksbehandler og målgruppe. Hvilken hjelp en får er personavhengig, og svaert få er opptatt av å se helhetlige løsninger.»
Men dette er på ingen måte bare et Stavanger-fenomen.
Under halvparten fornøyd
I en ny nasjonal brukerundersøkelse har 491 tilfeldig utvalgte rusmisbrukere vurdert kommunenes tjenestetilbud. 41 prosent sier de har fått tilfredsstillende hjelp til å redusere eller mestre sine rus- problemer. 49 prosent mener «tjenestenes tilgjengelighet» er tilfredsstillende. 54 prosent vurderer kommunens tjenester som tilfredsstillende.
Resultatene «viser at kommunene har mye å gå på for å forbedre både tilgjengelighet og tilfredsheten med tjenestene», skriver forskerne bak en Faforapport om regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet (2018).
Sju av ti kommuner mener tjenestene på rusfeltet er såkalt recovery-orientert: At brukerne har innflytelse på tjenestene, og at disse er tilpasset brukernes behov. Men: Mindre enn 40 prosent av brukerne sier at de i stor grad har hatt innflytelse på tjenestetilbudet.
Fleksibelt og tilgjengelig Kommunene og brukere synes å vaere enige i at tjenestetilbudet bør bli mer fleksibelt og tilgjengelig. De tror dette er noen av grepene som vil hjelpe: y Lav terskel for tiltak: Flere ønsker seg vekk fra bestillerutfører-modellen, byråkrati og behov for vedtak. Hjelp må gis raskt og ved behov. y Tjenester utover ordinaer arbeidstid: Hjelpebehovet til personer med rusavhengighet er ikke begrenset til perioden 08.00-16.00. y Tjenester som er oppsøkende: Evalueringer viser at oppsøkende team, som OBS-teamet i Stavanger, har effekt. Men bare én av fire kommuner har dette. y Samle tjenester under ett tak: F.eks. mottaks- og oppfølgingssentre tett på brukerne. Der tilbys de ulike tjenester fra første dag. Uformelle arenaer som dette kan vaere et bra sted å jobbe med tillit og motivasjon.
Resultatene viser at kommunene har mye å gå på for å forbedre både tilgjengelighet og tilfredsheten med tjenestene.
Fafo-rapport om regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet