Equinor i farlig oljefarvann
BAKGRUNN: Nigeria har vist seg som et komplisert land å drive forretning i for Equinor. «At det ikke finnes dokumentasjon for arbeidet jeg gjorde for Statoil? Det er det største sprøytet jeg har hørt! Jeg fikk jo betaling for jobben. Uten meg hadde ikke Statoil hatt tilgang til et eneste oljefelt i Nigeria. Statoil hadde ikke hatt noe som helst. Jeg er jo Mr. Statoil.»
Uttalelsene tilhører den tidligere Equinor-konsulenten, John Abebe, og ble gitt til Dagens Naeringsliv i 2010 i en større artikkelserie hvor Equinors virksomhet i Nigeria ble gått etter i sømmene. Equinor-konsulenten krevde mer penger fra det norske oljeselskapet for jobben han hadde gjort som agent, noe Equinor avviste.
Kom inn i 1992
I forrige uke kom meldingen om at Equinor, sammen med ExxonMobil, Chevron, Shell, Eni og Total, er på listen over oljeselskaper som har mottatt et skriftlig skattekrav fra myndighetene i Nigeria. Hvert selskap skal ha blitt avkrevd mellom 2,5 og 5 milliarder dollar, mellom omtrent 21 og 43 milliarder norske kroner. Equinor avviser kravet.
Saken føyer seg inn i rekken av trøbbel det norske oljeselskapet har hatt i Nigeria siden Equinor (tidligere Statoil) etablerte seg med eget kontor i landet i 1992. Equinor fikk tilgang til oljelisenser i Nigeria via en internasjonal samarbeidsavtale med BP som startet sommeren 1990.
Flere konflikter y Siden 2010 har partner Equinor og operatør Chevron vaert i en fastlåst konflikt med det nigerianske statsoljeselskapet NNPC om fordeling av oljeinntekter fra Agbami-feltet (kom i produksjon i 2008). Her vil NNPC ha en større del av kaka i såkalt «oil profit» enn det Chevron og Equinor mener avtalen innebaerer. I 2015 vant de to oljeselskapene fram i en voldgiftsdom som påla NNPC å betale over 1 milliard til Chevron og Equinor. En nigeriansk rettsinstans fant dommen ugyldig. Ettersom pengene ikke ble utbetalt, varslet Chevron og Equinor at saken ble tatt videre til en føderal distriktsdomstol i New York, USA. y Konsulenten John Abebe krevde i 2010 1,5 prosent av gevinsten av Equinors oljefelt i Nigeria. Han jobbet også for BP. Abebe jobbet for selskapene på 1990-tallet. Equinor har avvist kravene. Høsten 2018 tok saken en dramatisk vending da det ble klart Abebe måtte møte i retten tiltalt for falskneri og svindel med bevis i Equinors sak. Abebe hevder sin uskyld, straffesaken mot han er ikke avklart. y I 2016 varslet Equinor at selskapet tok en ny runde i retten om saken som omhandlet reduksjon av eierpostene i to produksjonslisenser, som for selskapets del dreide seg om 9,5 milliarder kroner. Saken er uavklart, men Equinor forventer økonomisk tap her.
Vanskelig land
For den internasjonale oljebransjen har Nigeria vaert et komplisert land å forholde seg til. Landet har rundt 250 ulike folkegrupper. Mangfoldet fører til politiske, etniske og religiøse motsetninger. Samfunnet preges av kamp om makt og tilgang til ressurser. Spenningene mellom sentralmyndighetene og de 36 delstatsguvernørene er betydelige.
I 2008 laget Econ Pöyry en rapport om Nigeria, hvor blant annet Norges og Kinas tilnaerming til landet ble sammenlignet. Rapporten framhevet at styresettet var en stor utfordring i Nigeria. En av anbefalingene i rapporten var at alle land som gjorde forretninger med Nigeria, måtte ha oppmerksomhet på rettssikkerheten i kommersielle avtaler.
Landet styres av president Muhammadu Buhari. Han er ikke ukjent med rollen som landets øverstkommanderende. Den rollen hadde han også i perioden 1983 til 1985, men da som diktator.
Korrupsjon er utbredt, men myndighetenes arbeid har de siste årene ført til at penger fra oljeselskapene i større grad når fram til regjeringen. Problemet er imidlertid at milliardene forsvinner når de skal videre nedover i systemet.
Nigeria har hatt oljeutvinning siden slutten av 1950-årene, men folket har stort sett ikke sett annet enn de negative sidene av oljevirksomheten. Dette har ført til opprør, men også at folket har tatt saken i egne hender og tappet olje ulovlig fra oljerørledninger til egne, private «folkeraffineri». Noe myndigheten har slått hardt ned på.
Blant Nigerias maktelite er levestandarden høy. Da datteren til davaerende president Goodluck Jonathan giftet seg i 2014, fikk hun 80 luksusbiler i gave.
De ni som ble hengt
På starten av 1990-årene ledet Ken Saro-Wiwa Ogoni-folkets kamp mot utenlandske oljeinteresser i Niger-deltaet. De mente at Shell ødela miljøet, uten at myndighetene grep inn. Protestene bredte om seg. Flere hundretusen mennesker protesterte mot Shells oljeforurensning.
I 1994 ble ni menn arrestert, anklaget for mord og høyforraederi. Mennene ble funnet skyldige og dømt til døden ved henging. Dette ble utført i november 1995. De etterlatte til de drepte fortsatte kampen mot Shell. De mente Shell kunne ha hindret henrettelsene.
Selv om Shell fraskrev seg ansvar for henrettelsene, inngikk selskapet i 2009 et forlik med de etterlatte før søksmålet ble behandlet i USA. I 2011 innrømmet også Shell ansvar for to store oljeutslipp i Niger-deltaet i 2008. I 2015 ble det inngått forlik i saken, og Shell vedtok å betale 600 millioner norske kroner for å rydde opp.
I mars 2017 anklaget myndighetene i Nigeria Shell og Eni for korrupsjon i forbindelse med anskaffelse av en oljelisens i landet i 2011.
Stort spillerom
Nigeria fikk sin første petroleumslov i 1969, men oljesektoren har vaert dominert av utenlandske oljeselskap som de føderale myndighetene har gitt stort spillerom. De fire største aktørene har vaert ExxonMobil, Shell, Chevron og Total. Etter 2000 har myndighetene forsøkt å bruke statsoljeselskapet Nigerian National Petroleum Corporation, NNPC, som et mer sentralt verktøy i oljepolitikken.
Siden 2008 er det gjort forsøk på arbeide fram en ny petroleumslov, noe som har møtt motstand fra de internasjonale oljeselskapene i landet.
Statoil møtte til dels sterk kritikk da selskapet ekspanderte i Nigeria i 1990-årene. Situasjonen i Nigeria var kaotisk, preget av maktkamp, korrupsjon og opprør. Spesielt rundt Niger-deltaet har det vaert kamper mellom militaere styrker og befolkningen og med klare spor av miljøødeleggelser som oljeselskapet Shell har hatt mye av ansvaret for.
Etter henrettelsen av de ni fra Ogoni-folket i 1995, var det diskusjon om Equinors rolle i Nigeria hjemme i Norge. Den debatten har stort sett vaert fravaerende etterpå. Men historien viser at Equinor, som flere av verdens store oljegiganter, har hatt betydelige utfordringer med å navigere i det nigerianske oljefarvannet.
Nigeria har hatt oljeutvinning siden slutten av 1950-årene, men folket har stort sett ikke sett annet enn de negative sidene av oljevirksomheten.