Hodne mot Løgnaslaget koster 2 millioner, men du betaler ikke
JUS: Sivilsaken koster Løgnaslaget og Merete Hodne over to millioner i saksomkostninger. Men koster tvisten samfunnet noe? I utgangspunktet er svaret enkelt. Nei, det gjør den ikke, men det er litt mer komplisert enn det.
Jo Fridstrøm
«At det brukes mer ressurser på dette er definitivt noe man ikke bør like.»
«Dette er misbruk av tid og ressurser.»
«Fantastisk at samfunnet skal bruke ressurser på den damå.»
«Godt at skattepengene mine blir brukt på fornuftig vis.»
«Off, alt det går an å bruke tid å penger på.»
Sitatene er tatt fra kommentarer på Facebook som omtaler tvisten mellom Merete Hodne og Løgnaslaget.
Hvem betaler dommerne? Dommerne er ansatt av staten og har derfor en lønn som dekkes av skatt. Det er altså skattebetalerne som betaler for den fysiske infrastrukturen, domstolen, og dommerne i ankesaken. Men det er ikke så klart heller.
I en sivil sak krever domstolen nemlig rettsgebyr. Dette er en slags skatt som betales av den som går til sak eller anker. I tilfellet mellom Merete Hodne og Løgnaslaget er det Hodne som betaler rettsgebyr.
I ankesaker er rettsgebyrene høyere enn ved en sak i tingretten. For en tre-dagers ankesak er gebyrene på 33.900 kroner (etter fjorårets sats). Om Hodne skulle vinne rettssaken vil dette beløpet anses som en del av sakskostnadene Løgnaslaget må betale tilbake til henne. Det er altså tapende part som betaler skatt for saken.
Selv om denne skatten ikke brukes direkte til å betale dommerne i rettssaken, er det i realiteten en måte å dekke driften av lagmannsretten på under rettssaken.
Det er også verdt å påpeke at dommerne skal ha lønn om de er i rettssak eller ikke.
Altså er det feil å si at vi bruker skattepenger på denne saken.
Saksomkostninger
I en sivil sak, som saken mellom Merete Hodne og Løgnaslaget, er det tapende parts ansvar å betale saksomkostningene til motparten. Det vil si at de både må betale for advokatutgiftene, som utgjør den største delen av kostnaden, og andre utlegg i form av sideutgifter. Disse sideutgiftene gjelder for eventuelle meddommere, vitner og sakskyndige, som skal dekke transport og oppreisning for tapt lønn.
I noen tilfeller kan begge parter dømmes til å betale egne sakskostnader.
Da Merete Hodne tapte i tingretten, ble hun dømt til å betale saksomkostninger på 261.825 kroner til Løgnaslaget. Siden Hodne anket er ikke denne dommen rettskraftig, og dermed ikke gjeldende.
I tillegg har hun hatt store utgifter selv, som ikke kommer frem i dommen. Dette gjelder blant annet egne advokatutgifter, sideutgifter og rettsgebyr. Hun krevde en halv million kroner i sakskostnader i tingretten.
I dommen til lagmannsretten øker sakskostnadene, siden det kreves mer advokathjelp og nye sideutgifter. Tapende part må derfor betale betydelig mer enn etter dommen i tingretten. I lagmannsretten krever Hodne ytterlige 818.000 kroner, i salaer og utlegg.
Til sammen krever Hodne over 1.3 millioner kroner i saksomkostninger.
Selv krever Løgnaslaget 675.000 kroner i saksomkostning, etter at saken har gått i tingretten og lagmannsretten.
Den tapende part vil sannsynligvis sitte igjen med begge regningene. En sum på rundt 2 millioner kroner.
Hodne krever også oppad til 200.000 kroner hver, fra Bjørn Kåre Aslaksen, Dag Schreiner, Per Inge Torkelsen og Pål Mangor Kvammen, for aerekrenkelse.
Noe av grunnen til at Hodne har større sakskostnader enn Løgnaslaget er fordi ankende og saksøkende part ofte har en større jobb å gjøre enn motparten. Per Danielsen, Merete Hodnes advokat, har brukt flere timer på saken enn motparten. Han har også tatt høyere salaersats fordi han er spesialist i saker om aerekrenkelse.
Danielsen påpeker i melding til Aftenbladet at han har fulgt Advokatforeningens oppfordring til å ta med og vise alle påløpte kostnader.
I konklusjon: Parten som taper rettsaken etter at dommen er satt, må baere utgiftene selv.