Cecilie Ommundsens privathotell
Aftenbladet presenterer for tiden utdrag av Stavanger-forfatter og hobbyhistoriker Erling Jensens nye bok «Skaal Stavanger» der han tar for seg hundrevis av hotellet og serveringssteder i distriktet fra 1800-tallet til 1980.
Privathotellet lå i Valberggata 18, i huset helt til høyre i bildet. Det åpnet i begynnelsen av 1870-årene og ble drevet av Cecilie Ommundsen, født i 1825 i Tysvaer. Hun var søster til kunstneren Lars Hertervig, og han var ofte på besøk hos henne i hotellet. Det var meningen at han skulle bo her etter at faren døde i 1885, men noen av beboerne protesterte.
I 1910 står både Cecilie Ommundsen og datteren Alette Dagfinsen Haugvaldstad oppført som hotelvertinner. Hotellet ble senere drevet av barnebarnet Cecilie Haugvaldstad. Rundt 1940 ble navnet endret til Ommundsen Hospits som eksisterte til slutten av 1960-årene.
Kafé Lanternen: Kaféen lå i annen etasje i Verksgata 1. Kafé Lanternen ble etablert i 1973 av Jarl Nordbø. Tidligere var han bestyrer ved Gjesteheimen. Med seg fra Gjesteheimen hadde han servitør Arvid Myrli. Begge konene jobbet også på den nye kaféen. Fru Myrli bak disken, og fru Nordbø på kjøkkenet.
På Kafé Lanternen ble det servert tradisjonell norsk mat, og porsjonene var rikelige. Fremdeles er det nok mange som husker denne kaféen som var spesielt mye besøkt av øyafolket.
I 1975 ble lokalene benyttet til barneparkering. Stavanger Junior Chamber ga husmødre gratis barnepass under julehandelen.
Kafé Lanternen la ned i 1996, og Nordbø leide ut stedet. Spør Otto ble det nye navnet. Tyrkeren Basri Candir lokket med komle uten dott og god norsk mat. Men savnet etter Martha Skipevåg bak disken og miljøet fra Lanternen ble nok for stort og gjestene uteble. Basri Candir ble en døgnflue og måtte gi seg i 1997. Siden den gang har det vaert ulike, kortvarige, serveringstilbud i lokalet. Politi-nyt: Lørdag aften blev ikke mindre end 5 hoteller og logihuse anmeldt for ulovlig salg. Samme kveld maatte politiet arrestere en av disse aegtemaend, som kommer hjem beruset, mishandler sin kone og saetter hele huset paa ende. Han slap denne gang med en advarsel, men naeste gang, han kommer igjen, bliver det nok arbeidsanstalten.
(Stavanger Aftenblad 24. juli 1899)