Her kan det produseres like mye strøm som all norsk vannkraft
BERGEN: Et område på 6400 kvadratkilometer på sokkelen er det som trengs for at havvind skal bli like stort som vannkraft her til lands, sier havvindnestor Finn Gunnar Nielsen. Like etter årtusenskiftet var Nielsen, som er professor ved Universitet i Bergen, en del av teamet som lagde en modell av en vindturbin for Norsk Hydro, et konsept som ble kalt Hywind.
– Dette var verdens første flytende vindturbin i virkelig skala, forteller Nielsen.
Store muligheter for Norge Demonstrasjonsenheten ble satt ut utenfor Karmøy i 2009, og konseptet er i dag i bruk i verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland.
Siden Nielsen var med på å utvikle denne første modellen, har det skjedd mye innen havvind – blant annet har vindturbinene vokst enormt, og rager nå omlag 250 meter over havoverflaten.
– Hvert blad vil kunne legges på langsiden av en fotballbane. Det er enorme konstruksjoner, forteller professoren.
I dag er han faglig leder ved havvindsenteret i Bergen, Bergen Offshore Wind Centre. Senteret åpnet offisielt i september i fjor.
– Jeg har personlig tro på at vindenergi vil vaere et veldig viktig bidrag når Europa skal gå mot et karbonnøytralt samfunn i 2050, sier professoren.
Sokkelen – grønn leverandør Nielsen mener norsk sokkel kan bli en stor ressurs som leverandør av fornybar energi til hele Europa.
– Når det blåser på Nordvestlandet, blåser det gjerne ikke i sydlige nordsjø og motsatt. Disse områdene kan utfylle hverandre veldig godt, sier Nielsen.
Han påpeker også at havvind er mindre kontroversielt enn vindkraft på land, det er bedre produksjonsforhold for vind enn på land, og det er mer plass å ta av.
For å demonstrere hvor mye plass som trengs for å bygge ut vindkraften til havs, viser Nielsen til at man trenger et område på 80 ganger 80 kilometer til havs for å produsere like mye energi som all vannkraft i Norge i løpet av et år.
– I forhold til norsk sokkel er det bitte små arealer, sier påpeker professoren.
Industriell mulighet
Nielsen sier også at vi har et globalt potensial i dette markedet.
– Vi har blitt mye møtt med at Norge ikke trenger havvind fordi vi har så mye vannkraft. På kort sikt kan man si at det er rett. Men vi har en enorm maritim industri, som etter hvert må omstille seg til nye ting, forteller han.
Han sier at omstillingen allerede har begynt å skje, men at den må skje raskere.
– Da er det en kjempeindustriell mulighet til å bidra i et primaert europeisk, men etter hvert også globalt havvindmarked, sier Nielsen.
Vil forsyne felt med havvind
I tillegg har vi muligheten til å redusere utslippene fra norsk oljeog gassproduksjon ved bruk av energi fra havvind.
– Det er jo det Equinor nå planlegger, sier Nielsen.
I august meldte Equinor og partnerne på Snorre- og Gullfaksfeltet at de har besluttet å utrede mulighetene for å forsyne feltene med strøm fra flytende havvind.
– Vi er nødt til å få ned utslippene fra olje og gass hvis vi skal nå klimamålene, peker han på.
Når det blåser på Nordvestlandet, blåser det gjerne ikke i sydlige nordsjø og motsatt. Disse områdene kan utfylle hverandre veldig godt.
Finn Gunnar Nielsen, professor