Uforståelig og uetisk pelsdyrpolitikk fra KrF

DYREVELFERD: En bør forvente at etikken står i høysetet i KrF-folk. Og kristen etikk dreier seg om mer enn mellommenneskelige forhold.

Toralf B. Metveit

«KrF tapte kampen om å snu Venstres gjennomslag for nedleggelse av pelsdyrnaeringen», skriver Vårt Land 23. januar. Dersom journalistens framstilling er korrekt, og det er det ingen grunn til å tvile på, er det oppsiktsvekkende og uforståelig at KrF aktivt har forsøkt å omgjøre Venstres standpunkt i pelsdyrsaken.

Det er ytterst fortjenstfullt at Trine Skei Grande og hennes medrepresentanter har klart å kjempe fram avvikling av denne formen for uetisk husdyrhold. AEres den som aeres bør!

Enkelte biologer definerer vår egen art, Homo Sapiens på denne måten: Individer med et oppblåst selvbilde som oppfatter seg selv som skapningens herre. Med alle rettigheter inkludert, all inclusive. Personlig vil jeg tilføye at mennesket er en integrert del av skaperverket. Vi bør snakke om et vi, i stedet for oss og de andre artene.

Liv, natur og etikk

En bør forvente at etikken står i høysetet når KrF-folk diskuterer og fatter beslutninger, spesielt der levende vesener er involvert. Som ikke-teolog vil jeg hevde, og understreke, at kristen etikk dreier seg om mer enn mellommenneskelige forhold. Den omfatter også i høy grad dyr og naturen rundt oss. Å få slutt på stress og lidelse hos husdyr bør vaere et prioritert felt for alle etisk bevisste mennesker.

Ymse fagpersoner og instanser har uttalt seg om pelsdyrnaeringens negative sider. Både Den norske veterinaerforening, Veterinaerinstituttet og Rådet for dyreetikk har vendt tommelen ned og anbefalt utfasing av naeringen.

Dyrevernorganisasjonene Dyrebeskyttelsen Norge, Dyrevernalliansen og NOAH har unisont engasjert seg sterkt i saken, og med god grunn. Den sistnevnte, med veterinaer Siri Martinsen i spissen, har arrangert årlige fakkeltog med solid oppslutning i flere norske byer.

Dyrevelferdslovens forpliktelse

Det er sørgelig å konstatere at KrF politikere av alle, neglisjerer vanlige menneskers holdning til det aktuelle tema, og at de aktivt går inn for å opprettholde en naering som til de grader innebaerer store lidelser, og krenker dyrs mulighet til naturlig livsutfoldelse.

Dyrevelferdsloven er tindrende klar: Dyr har egenverdi, uavhengig av nytteverdien de har for oss mennesker. Denne lovteksten forplikter.

Helt til slutt: Etikk er å velge det akseptable, og ikke nøye seg med det aksepterte.