Smil, du er fattig
FRIPENN: De sier at lykke ikke kan kjøpes for penger. Men nå får du en god slump fattigdomslykke for skarve 2500 kroner. Endelig er det kommet kurs i å leve lykkelig som fattig. Altfor lenge har de fattige fått lov til å gå iblant oss som smådeprimerte og gretne festbremser. Har de fattige det egentlig så ille? Kan de ikke bare smile?
I en stor, gul villa i Monolitveien på Smestad i Oslo samles åtte mennesker foran peisen med et glass vin etter en god middag. Etter «noen enkle øvelser for å komme inn i kroppen», snakker de om hvordan de kan leve lykkelig som fattige. Kursavgiften er 2500 kroner for tre kvelder, inkludert mat og drikke rundt langbordet på det romslige kjøkkenet. Arrangører er Martin Nygaard og Victoria Dahr, to mennesker som får mye ut av lite. Nøyaktig hvor mye skal jeg komme tilbake til.
Fattigdomslykke
«Fattigdomslykke» kom med på Språkrådets liste over nye ord i 2018. Ordet er oppfunnet av den samme Martin Nygaard, og ble presentert i en artikkel i nettmagasinet Harvest i fjor sommer. Aftenposten brakte ordet og ideen til et større publikum, med påfølgende forutsigbare protester fra folk som ennå tror at fattigdom er noe negativt.
Martin Nygaard skrev tvert imot at fattigdom kan vaere selve veien til lykken. Begeistret fortalte han hvordan han tok bussen til flyplassen i London selv om han hadde penger til taxi. Her har tiggerne noe å laere.
Kjeller full av verktøy
Dessuten gjelder det å ha kjelleren full av verktøy. Martin samler for eksempel på reservedeler til familiens sju pc-er. Alle vet jo at somalierne bare går til Nav når de trenger en ny Mac fordi RAMbrikken er sliten. Send dem på kurs på Smestad. De finner nok fram, det er rett bak Frognerparken et sted.
«Å vaere fattig er plasskrevende», skrev Nygaard. Det trengs hyller og skap i massevis for å få plass til alt som kan komme til nytte. Det er derfor de fattiges egen feil når de blir boende i de trange leilighetene og ikke finner seg en romslig villa, slik han og resten av den store familien gjorde.
I 2008 sto Martin fram på TV Norge som klarsynt. Det er mulig evnene har tapt seg noe, ellers ville han kanskje forutsett hvor provosert de fattige ble av å høre at de vandrer på veien til lykkens land, og at det ikke er lurt å gi dem penger til bussen.
Formue på 9,4 millioner
Martin Nygaard mente det nok godt. Han forvekslet bare det å bruke lite penger med det å ha lite penger. Slikt er fort gjort når man eier 1,5 prosent av aksjene i Aschehoug, et av landets største forlags- og bokhandlerkonsern, og har en likningsformue på 9,4 millioner kroner, men likevel lagrer de gamle skiene i fyrrommet, slik at nestemann kan bruke dem. Selv var vi noen som måtte låne skolens tunge og bakglatte ski, men det var kanskje fordi vi ikke hadde eget fyrrom?
Folk ble sinte. De følte seg truet av et budskap som til de grader faller sammen med regjeringens politikk, hvor de fattige skal stimuleres til økt trivsel ved å kutte i det lille de får.
Hva gjorde Martin da reaksjonene kom? I et nytt intervju med Aftenposten forteller han at han dro til hytta på Onsøy i skjaergården ytterst i Oslofjorden. Det er stille og fint der ute. Folk fra Tøyen, Grønland og de andre bråkete bydelene i Oslo burde dra dit. Det er bare å arve en hytte.
Men Onsøy var tydeligvis ikke langt nok unna. På Facebook har Martin lagt ut bilder av hele familien på sju personer foran den maya-toltekiske pyramiden i Chichen Itza. På et annet bilde løper han smilende ut i det karibiske hav fra stranden i Tulum. Bildet er merket «The Dahr-Nygaard Yucatan Family Tour 2018-2019».
Adam Smith, en mann som står høyt i kurs i Smestad-traktene, definerte i sin tid hva det innebar å ikke vaere fattig. Det var å kunne opptre i det offentlige rom uten å føle skam.
I så måte er Martin Nygaard er en skamløs mann. Han aner ikke hva det vil si å vaere fattig. Men han gjør likevel sitt beste for å ødelegge begrepet.
Hadde han tuslet omkring i den romslige hagen, sett solnedgangen over Hvalerøyene eller reist Mexico rundt uten å belaere andre om gleden ved å vaere fattig, kunne vi selvsagt latt ham vaere i fred. Men i det nye intervjuet med Aftenposten insisterer han på at meningene hans ikke er irrelevante. Han vil belaere politikerne på venstresiden om at de er for opptatt av materielle goder.
Den farlige teorien
«På høyresiden mener jeg det er mer kultur for gjenbruk, det å ta vare på ting og klare seg selv», sier han. Dette ideologiske budskapet lever han også opp til. Han har jo tatt vare på aksjene etter oldefar, forlegger William Nygaard d.e., og familien har passet godt på hytta de arvet. Men når han sier at de som har dårlig råd ikke må gå inn i offerrollen, bygger han opp under den farlige teorien om at feilslått økonomisk politikk ikke har ofre. Han tilslører at den økende ulikheten øker presset på de som er nederst. Han bidrar til myten om at kuttene i velferdsordningene er noe det går an å smile seg ut av.
Martin Nygaard må gjerne argumentere for gleden ved å jobbe deltid, men han burde fortsatt vaere klarsynt nok til å innse at den ufrivillige deltiden låser mange fast i en fattigdom som ikke blir avbrutt av turer til London eller Yucatan.
Når kurset i fattigdomslykke avsluttes neste fredag, er antakelig neste tiltak i villaen et kurs i kakebaking for folk som ikke har brød.
Følg på twitter.com/svelle
Martin Nygaard mente det nok godt. Han forvekslet bare det å bruke lite penger med det å ha lite penger.