– Å ha kvinner i styrene viser igjen på bunnlinjen i bedriftene
KVINNER I NAERINGSLIVET: –Kvinneandelen i styrene i naeringslivet i regionen er heller beskjeden, viser fersk statistikk og en undersøkelse i Naeringsforeningens egne rekker.
Dag-Henrik Fosse
Hva er mer naturlig enn å ha kvinneandelen i naeringslivet som tema når Naeringsforeningen inviterer til frokostmøte på kvinnedagen.
– Jeg har hatt frokostmøte på kvinnedagen i mange år, men hvorfor skal vi ha konkurrerende arrangementer. I år samarbeider vi, sier Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø til Aftenbladet.
I Naeringsforeningens konferanser er bare en tredjedel kvinner. Og foreningen arrangerer 200 konferanser i året. På 8. marsfrokosten var kvinner, naturlig nok, i stort flertall. – Vi er ikke flinke nok til å få inn begge kjønn i bedriftsstyrer, erkjenner toppsjefen i Naeringsforeningen i Stavanger-regionen, Harald Minge.
Ikke overflod av kvinner
Han har heller ikke overflod av kvinner i ressursgruppene i foreningen. En gjennomgang Aftenbladet har gjort, viser at ingen av de godt over 20 ressursgruppene har kvinne-flertall.
Foreningen har opprettet ressursguppen 50/50, der hensikten er å øke andelen kvinner i styrer og ledelse i regionens virksomheter. I den gruppen er kvinneandelen 50 prosent.
Men i mange av ressursgruppene utgjør kvinneandelen et lite mindretall. Her er fravaeret av kvinner stort. I de 26 ressursgruppene er kvinneandelen 26,8 prosent. 5 av gruppene har bare ett eller ingen medlemmer. Så her har Harald Minge mye å ta tak i.
Én av fem i toppledelsen Kvinneandelen i styrene, i Naeringsforeningen, er bare 16 prosent viser en undersøkelse som er gjennomført blant medlemsbedriftene. Og bare én av fem kvinner i de samme bedriftene er i toppledelsen.
– Selskap med god kjønnsbalanse har 15 prosent større sannsynlighet for å få bedre resultater. Å ha kvinner i styrene viser igjen på bunnlinjen, påpekte Harald Minge under åpningen. Han viste til en McKinsey-rapport fra 2015, der 366 selskaper i flere land, er undersøkt.
Under møtet ble de vel 50 fremmøtte utfordret til å diskutere hvilke tiltak som er nødvendig for å øke farten i utviklingen mot en kjønnsbalanse i naeringslivet, herunder hva som skal til for å stimulere kvinner til å ta lederposisjoner, styreverv, bli investorer blant flere. Ingen konklusjoner ble presentert. Gruppearbeidet ble satt i gang for å øke bevisstheten om disse spørsmålene.
– Vi må ikke glemme #metoo Ordfører Christine Sagen Helgø pekte på solidaritet med kvinner i andre land som ikke har de samme rettighetene som kvinner i Norge, og trakk frem abortsaken og engasjementet på tvers av politiske partier
– Men vi må ikke glemme fjorårets tema om seksuell trakassering, lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og at kvinneandelen i noen bransjer er svaert lav. I olje- og gass bransjen er bare 16 prosent av toppledelsen kvinner, en bransje der også 3 av 4 arbeidstakerne er menn, sa hun.
– Dere som er i sentrale posisjoner i naeringslivet kan vaere med å gjøre noe med dette, sa hun.
Årets Stavanger-kunstner 2019, Kristin Auestad Danielsen, som er nominert til Ibsen-prisen, Norges eneste dramatikkpris, leste fra boken sin under frokosten.
– Kirken en plogspiss
– Kanskje alle ikke er klar over at kirken har vaert plogspiss for likestilling, sa Anne Lise Ådnøy, vår nytilsatte biskop, som avsluttet 8. marsfrokosten i Stavanger.
– Da kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge, hadde kvinner allerede hatt stemmerett ved menighetsmøter i Den norske kirke og i Det Norske Misjonsselskap i ti år, sa Ådnøy som innsettes som biskop 17. mars.
Og kvinner fikk som kjent stemmerett på like vilkår som menn her i landet i 1913.