Krev automatisk fartsmåling i Ryfast

SIKKERHET: Fylkesmannen ber Samferdselsdepartementet etablera strekningsATK (automatisk trafikkontroll) i Ryfylketunnelen og framtidige undersjøiske tunnelar i Rogaland. Norges Automobil-Forbund støttar kravet.

Tor Inge Jøssang

I Granavolden-erklaeringa ønskjer regjeringen å begrense bruken av streknings-ATK (automatisk trafikkontroll). Vegdirektoratet har gitt beskjed om at Ryfast-prosjektet ikkje skal ha gjennomsnittsmålingen av farten, slik som planlagt.

Dette åtvarar Fylkesmannen i Rogaland mot. Rogaland har fire undersjøiske tunnelar nå, og får to nye når Ryfast opnar i haust – og ytterlegare to når Rogfast kjem.

– Me har erfaring med dei undersjøiske tunnelene i Rogaland. Rennfast sto ferdig alt i 1992. Det har vore mange alvorlege ulukker opp gjennom åra og mange trafikksikringstiltak er prøvd. Ei av dei mest alvorlege ulukkene fann stad i 2000. Tre ungdommar mista livet i Byfjordtunnelen, etter å ha kjørt inn i tunnelveggen i høg fart, skriv fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa og fylkesberedskapssjef Reidar Johnsen i ein uttale til Samferdselsdepartementet.

– Innbyr til fart

Den nye Ryfylketunnelen, med sine 14,3 kilometer, blir Norges lengste undersjøiske tunnel. Tunnelen blir bygd som ein toløpstunnel. Dette sikrar at det ikkje skjer møteulukker og gjer at trafikken ikkje må stoppast heilt, sjølv om eitt av løpa skulle bli stengt på grunn av ulukke. Dette gjer det også langt lettare for nødetatane å redda liv.

Fylkesmannen meiner at Ryfylketunnelen, med sin kurvatur og utstrekning, innbyr til høg fart, ikkje minst for spenningssøkande sjåførar som vil testa grensene. Samstundes har politiet avgrensa høve til å gjennomføra vanlege fartskontrollar i tunnelen.

– Faerre ulukker med ATK Fylkesmannen har laga ein risikoog sårbarhetsanalyse for Rogaland, kalla FylkesROS.

– Eitt av tiltaka me tilrår for å redusera ulukkesrisikoen, er «bedre og mer informativ skilting i tunnelene, skilt som viser hvilken fart kjøretøyene har, bedre kameraovervåking, vurdering av fartsgrenser, bedre riller i kjørebanen, og flere fartskontroller». Etablering av strekningsvis automatisk trafikkontroll (ATK) er ei løysing me meiner er i tråd med dette, heiter det i uttalen.

NAF er enig

– Nå kjem eg til å få så øyrene flagrar, men vi vel å hive inn ein brannfakkel. Trafikksikkerheit bør trumfa personvernet i denne saka, seier Thor Jåsund, leiar av politisk komite i NAF Stavanger og omegn.

Norges Automobil-Forbund er ein norsk medlemsorganisasjon som arbeidar med samferdsel. Organisasjonen har hatt sterke meiningar om overvaking og trafikksikkerheit. Tidligare har NAF støtta punktvise fotobokser, for det reduserer farten og skapar betre sikkerheit. Men NAF har vaert sterkt mot strekningsATK. Argumentet er at det er feil å ta bilete av folk, enten dei gjør noe ulovlig eller ei.

– Vi var bekymra for personvernet. Nå har vi hatt streknings-ATK over tid. Datatilsynet har sjekka operatørane sin handtering av data. Alle kontrollar har konstatert at dei behandler data etter regelverket. Uten avvik. På bakgrunn av dette støtter NAF strekningsATK på utsatte stader. Spesielt i tunneler og andre stader det er statistikk for høge ulykkestal. Vi meiner at i avveginga mellom personvern og trafikksikkerheit, er det viktigast å få redusert tallet skadde og drepte.