Ryfylkes talentklekkeri skaper volleyballspillere i verdenstoppen
SAND: – Dette er det beste videregående skole-tilbudet volleyballspillere kan få, ikke bare i Norge, men i hele Europa. Ingen andre europeiske land har noe så unikt som Toppvolley Norge.
Det sier sandvolleystjerne og tidligere elev Anders Mol (21), som sammen med makker Christian Sørum (23) ble ranket som nummer én i verden etter fjorårets sesong der duoen blant annet kunne juble for Norges første EM-gull på 21 år. Mol er klar på at skolen har vaert avgjørende for at han har nådd verdenstoppen.
– Jeg hadde ikke vaert på det nivået jeg er i dag hvis jeg ikke hadde gått her, det er jeg sikker på. De fleste volleyballspillere når verdenstoppen når de er rundt 28–30 år. Vi klarte det i en alder av 21 og 23. Denne skolen har betydd utrolig mye for idrettskarrieren min, sier han.
Studerer og kopierer
I styrkerommet to etasjer over sandvolleyballbanen står en av dagens elever, andreklassing Edvard Rørtveit Adolfsen (17) fra Sandnes. Han ser ned på banen hvor fire av verdens beste sandvolleyballspillere straks skal i gang med dagens trening.
Han har fulgt den norske sandvolleyduoen Mol og Sørum, og nederlenderne Alexander Brouwer og Robert Meeuwsen, som er ranket som nummer to på verdensbasis, på YouTube i flere år. Studert bevegelsene deres og prøvd å kopiere dem. 17-åringen sier det er stort at de er på besøk på skolen.
– Jeg har lånt ut rommet mitt til en av dem. Det er kult å tenke på at en av verdens beste sandvolleyballspillere sover i sengen min. De er idolene mine og jeg fikk en klump i magen da jeg så dem her, smiler han.
76 gutter og jenter går på Toppvolley Norge, talentklekkeriet i Ryfylke som ble startet i 2004. Volleyballskolen med naermere 30 årsverk er en avdeling under Sauda videregående skole og ligger på vesle Sand med utsikt over fjord og fjell i Ryfylke. Skolen har som mål å utvikle unge volleyballtalenter til å bli enda bedre i innendørs og sandvolleyball. På skolen går elevene studiespesialisering i tillegg til at de trener volleyball hver morgen og ettermiddag.
Rørtveit Adolfsen begynte å spille volleyball da han gikk i 2. klasse på barneskolen. Nå går han på skole og bor sammen med flere av landets mest lovende, unge volleyballspillere. 17-åringen var aldri i tvil om han skulle begynne på skolen som ligger tre timers kjøretur fra byen han er oppvokst i. I bilen på den smale og kronglete veien til første skoledag var det bare spenning som kriblet gjennom kroppen til Sandnesgutten. At skolen lå avsides til, var ikke noe han så på som et problem den gang. Nå, snart to år senere, mener han det bare er positivt at skolen ligger utenfor allfarvei. Han forklarer at han har blitt tatt godt imot av innbyggerne i bygden, og synes det er greit at det ikke er så mye å finne på utenom å trene.
– Selv om det hadde vaert noe å gjøre, så hadde det blitt nedprioritert. Jeg er tom for energi når jeg er ferdig med skole og trening, sier volleyballtalentet som trener naermere 30 timer i uken.
Tid med mamma og pappa
Elevene bor på skolen i tre store, hvitmalte hus. Husene er en del av det som tidligere var Ryfylke folkehøgskule som ble lagt ned i 2000 på grunn av sviktende elevtall. Alle elevene har enerom. De med lengst vei hjem, får ofte de største rommene. I første klasse fikk Kari Vølstad Bogen (18) fra Sola et av de minste rommene. Nå bor avgangseleven i huset naermest skolen med egen volleyballhall inne på internatet. Rommet hennes er stort og lyst med utsikt mot boligfeltet bak skolen og fjorden. På veggen over skrivebordet henger bilder av venner og familie. Bildene gjør hjemlengselen som iblant dukker opp litt lettere å takle. Sola-jenta sier at hun lengtet mest hjem det første året. Da var alt nytt og ukjent. Nå er hun mer vant til å vaere borte fra foreldrene, men sier at det fortsatt er godt å komme hjem.
– Bare et par timer sammen med mamma og pappa hjelper mye. Jeg tenker ofte på de elevene som ikke reiser hjem mellom sommer og jul, de som bor en dags reise unna foreldrene. Det tror jeg kan vae-