Hvor ble dommedag av?
GJESTEKOMMENTAR: Folk tror verden er mye verre enn den er. Det er stille. Ikke så rart, siden alt liv er borte om noen måneder. Innen 2020, sa biologen Paul Ehrlich. Blant annet på grunn av skogsdøden på 1980-tallet.
Du har det ikke så bra, du heller. Drikkevannet er olje – og den radioaktive lufta brenner i lungene – slik forfatteren Jared Diamond forutså. Hva annet var å vente, etter den globale atomkrigen i 2000? Den FN varslet.
Og det er trangt, etter at klimaet raderte hele nasjoner av kartet, og Europa ble invadert av 50 millioner klimaflyktninger – slik FNs Noel Brown spådde.
Så det er ikke uventet at samfunnet rives i stykker av ressursmangel, kriminalitet og sykdommer? Eller at vår sivilisasjon snart kan forsvinne, slik fredsprisvinner Al Gore advarte forrige helg?
Verden er blitt mye tryggere
Eller kanskje ikke?
Sist jeg kjente etter, hadde jeg det ganske bra. Økonomien var god, helsa fin, det var rådyr i hagen og fugler på brettet. Og var jeg sår i halsen, skyldtes det forkjølelse.
Eller for å se det globalt: Et menneske har i dag tre ganger så høy kjøpekraft som for 50 år siden. Det har 30 prosent mer mat, lever 30 prosent lenger, og mister 30 prosent faerre barn. Drepere som polio, tyfus, tuberkulose, malaria, meslinger og kopper er på tilbakegang.
Samtidig faller risikoen for kreft og hjerte- og karsykdommer – og blir du først rammet, har du større sjanse for å overleve.
Det samme gjelder død på grunn av krig, vold, barsel, ulykker, sult, eller ekstremvaer som flom, tornadoer, branner – mange faerre dør enn i «gode, gamle dager». Den globale, årlige dødsraten som følge av vaer-relaterte ulykker har sunket med 98 prosent de siste hundre årene – fra 242 per million i 1920 til i underkant av 3 per million i dag. Antall døde i krig sank fra 70.000 årlig på 1950-tallet til under 10.000 på 2000-tallet. Sivile drap har også stupt, over hele verden.
Samtidig har stadig flere fått innlagt vann og elektrisitet, de har fått utdannelse og kunnskap – altså et lengre liv, med høyere levestandard og mindre lidelse. Ifølge et FN-estimat er fattigdom blitt redusert mer i løpet av de siste 50 årene enn i løpet av de foregående 500. Og dette, altså, samtidig med at jordas befolkning ble doblet.
Likevel går det altså «ad undas» – som min lokale bussjåfør sa en morgen vi hadde litt for mye tid før avgang. «Alt går rett ned.»
«Hvordan kan du si det?» repliserte jeg – alle statistikker viser jo at verden blir et stadig bedre sted? Han trodde meg ikke.
Mangel på kunnskap
Det ville vaere naivt å påstå at vi ikke står overfor utfordringer. Millioner av mennesker lever fremdeles i drepende fattigdom, folk blir syke, barn dør, det finnes krig og vold, arter forsvinner – og vi har fremdeles grunn til å vaere bekymret for regnskogen.
Men det er også dumt å ignorere tallene. Levealderen stiger. Fattigdom reduseres. Verden blir fredeligere.
Og grønnere. Europas skoger døde ikke av sur nedbør. Og heller ikke av hogst: Avskogingen utenfor tropene sank med to tredjedeler fra 1950 til i dag, og også nedhoggingen av tropisk regnskog viser en (skjør) nedadgående trend.
Så hvorfor «vet» vi ikke dette? Informasjonen er lett tilgjengelig. Bare i bokhylla mi ser jeg Steven Pinkers «Enlightenment Now», Matt Ridleys «The Rational Optimist», Chris Thomas’ «Inheritors of the Earth», Hans Roslings «Factfulness», Stewart Brands «Whole Earth Discipline», Joshua Goldsteins «Winning the War on War» – og et tjuetall andre bøker som dokumenterer at vi er på vei i riktig retning.
Så hvorfor er ikke avisene fulle av håp? Hvorfor handler alt om at verden står foran en katastrofe – når tallene viser det motsatte?
En forklaring kan vaere at vi må opprettholde kampen for en bedre verden.
Men – skal vi vinne denne, må vi kjenne problemene. Mange miljøproblemer er rett og slett ikke det. Samtidig dør millioner av mangel på medisiner, innlagt vann og elektrisitet.
En annen kan vaere at dårlige nyheter selger bedre enn gode.
Den viktigste forklaringen er imidlertid at pressen ikke vet bedre enn min lokale bussjåfør. Det gjør ikke politikerne, heller. Eller 25 «kulturpersonligheter og akademikere». Eller folk flest. De leser ikke.
I tillegg er vi besatt av pessimisme. Maler du en fremtid i blod og oljesøl – er du seriøs, reflektert og troverdig. Selv når du bommer på låveveggen. Mennene jeg siterte øverst er fremdeles profeter.
Er du optimist, er du derimot lettvekter, eller verre. Vår tidligere landsmoder Gro Harlem Brundtland sa det slik i FN i 2007: «Det er umoralsk å tvile på den globale oppvarmingen.»
God grunn til optimisme
Kanskje har evolusjonen gjort oss til pessimister? Jeg aner ikke. Jeg bare ser at folk tror verden er mye verre enn den er.
Det er klart at vi ikke kan fortsette som vi gjør. Vi kan ikke utarme, hugge, forurense og utrydde. Og vi kan ikke la folk leve i bunnløs fattigdom. Men som vi laerte for mer enn 100 år siden – fremtiden er aldri en fortsettelse av nåtiden.
I 1798 spådde Thomas Malthus menneskehetens snarlige undergang – fordi befolkningen økte raskere enn matproduksjonen. Malthus visste ingenting om kunstgjødsel og genetikk. Han visste egentlig ingenting om fremtiden. Det samme gjelder vår tids endetidsprofeter.
Vi er mer enn sju milliarder på jorda i dag – befolkningen vil stabiliseres rundt 11 milliarder. Dette klarer vi å håndtere, ved hjelp av teknologi vi allerede har. Tar vi med den teknologi som kommer, ser det rett og slett lyst ut.
Eller grønt, som vi sier nå for tiden.
Hvorfor handler alt om at verden står foran en katastrofe – når tallene viser det motsatte?