Søndagstur og sannheten
KOMMENTAR: Fersk forskning viser at trønderne er for feite og sitter altfor mye på rumpa. Det er all grunn til å tro at det samme gjelder for nordmenn flest. Jeg vokste opp med faste søndagsturer, og de siste årene har jeg jobbet for å overføre denne gode vanen til mine barn. I hvert fall når vi er på hytta i sommerhalvåret.
Små turmål har fått forlokkende navn. Severdigheter langs ruta har blitt hauset opp som store attraksjoner. På Sjokoladetoppen spiser vi sjokolade. På vei mot Den hemmelige stranda, der vi spiser kjeks, må vi gjennom Trollskogen, forbi spøkelseshuset og innom for å hilse på noen høner i et bur.
Korte avstander. Store premier. I et folkehelseperspektiv kommer vi muligens ut i minus, og sannheten er at turene ofte har vaert et ork. Det kreves mye motivering og altfor store mengder sukker.
Det letter bitte litt på samvittigheten at vi er godt selskap når vi mange søndager aldri kommer oss ut på tur.
Søndagsturen en myte
Foreløpige funn fra den store helseundersøkelsen Hunt 4 viser nemlig at trøndere ligger lenger frampå og er mindre aktive søndager enn ellers i uka. Søndagsturen ser ut til å vaere en myte, sier forskerne bak Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt).
Om de er aldri så late på helligdagen, fortjener trønderne ros for sin iver etter å bidra til forskningen. De siste to årene har 54 prosent av de voksne innbyggerne i de 23 kommunene som før tilhørte Nord-Trøndelag, deltatt i det som er en av verdens mest omfattende helseundersøkelser.
I kommunen Lierne har de gått mann av huse for å gi blod, urin, avføring og spytt. Hele 73 prosent av innbyggerne har blitt målt og veid, og har fått kontrollert blodtrykk, puls og kroppssammensetning.
Sammen med Snåsa fikk Lierne en delt førsteplass over kommuner med størst prosentvis innbygger-deltagelse i Hunt 4. Det feiret de forrige uke med kake, selv om foreløpig funn tilsier at mange tvert om bør spise faerre søtsaker.
Vi sitter for mye på rumpa
Hunt har samlet helseopplysninger om trøndere hvert tiår i 40 år. Nytt i denne siste runden er at deltagerne også har fått på seg en aktivitetsmåler. Bakgrunnen er at selvrapportering, som er brukt tidligere, ikke har fanget opp eksakt hvor mye deltagerne går, står, sykler ol.
Selv om dataene ikke er forsket på ennå, finner forskerne at vi (forskerne er klare på at trønderne er som nordmenn flest) sitter i snitt 7–8 timer om dagen. Det er en økning i sitting, og det er mer sitting enn oppgitt i tidligere spørreskjema.
Man skulle kanskje tro at folk som fikk på seg en aktivitetsmåler la inn en ekstra trim-innsats, bare for å imponere forskerne. Men sånn er det ikke.
– Det er dette som er det store folkehelseproblemet. Det er vanskelig å endre folks adferd, sier forsker Vegar Rangul i Hunt 4.
Noen sitter enda mer enn snittet på 7– 8 timer, og forskerne mener de som sitter 8–9 timer i døgnet er mer risikoutsatt for ulike sykdommer.
– Hjerte- og kar, og prematur død, sier Rangul.
Forskerne finner også at naer 1 av 4 har en BMI så høy at de havner i kategorien fedme, og altså i faresonen for å utvikle en rekke livsstilssykdommer.
De neste årene skal data om trøndernes tid på rumpa brukes i forskning over hele verden. Kunnskap om folks hverdagsaktivitet har vaert mangelvare, derfor er informasjonen fra de 39.000 aktivitetsmålerne
i Trøndelag ettertraktet.
Oppfordrer oss til å gå mer
I forklaringen på hvorfor vi sitter mer stille, trekker forskerne fram både selvgående plenklippere og støvsugere, og peker på at samfunnet legger opp til at vi skal bevege oss mindre. Muligens er også nettbrett, smart-telefoner og Netflix en del av forklaringen.
Ikke uventet oppfordres vi til mer hverdagsaktivitet; parker lengre unna butikken, baer handleposene noen meter ekstra, gå av bussen et stopp for tidlig, ta trappa og bruk sykkelen!
Siden de fleste har fri på søndagen, oppfordrer de oss også til å komme oss ut på tur. All bevegelse er bedre enn ingenting, men helst bør hverdagsaktiviteten føre til økt puls.
Ifølge Hunt-forsker Rangul viser nemlig en del studier at om du går tre etasjer så fort du kan tre ganger om dagen, så gir det en god treningseffekt. Samme effekt kan man trolig få ved å løpe etter bussen, baere tungt fra butikken eller støvsuge i høyt tempo.
Ta sekken i egen hender
Etter å ha snakket med Hunt-forskerne, er det en fattig trøst at vi er mange som strever med å få søndagsturen til en rutine.
Nedslående er det også å sveipe innom en fersk kartlegging av barns fysiske aktivitet, utført av Norges idrettshøgskole. Den viser at barn blir mindre aktive med årene. 15-åringer sitter stille 9 timer i døgnet, og rapporten konkluderer med at «samfunnets samlede innsats» for å øke barns aktivitetsnivå ikke har vaert tilstrekkelig».
Dermed koker det ned til det jeg kanskje visste allerede: å ta tursekken i egne hender. Hvis jeg får dem ut på tur nå, er det kanskje et visst håp om at de ikke setter seg på rumpa den dagen de er voksne og for lengst har sluttet på fotballen. Neste helg blir det søndagstur.
Og om jeg bare holder ut, blir nok turen lengre og sjokoladeinntaket lavere om noen år.
En fersk kartlegging av barns fysiske aktivitet viser at barn blir mindre aktive med årene. 15-åringer sitter stille 9 timer i døgnet.