Tre av sju «The Mute»forestillinger allerede utsolgt
STAVANGER KONSERTHUS: Stumforestillingen «The Mute» er populaer, tross det ukjente konseptet.
– Det er en tillitserklaering. Folk vet jo ikke hva de har kjøpt billetter til, sier Janove Ottesen.
Stella Marie Brevik
5000 billetter er solgt til nå. Tre av sju forestillinger er utsolgte. Stykket har premiere på fredag 29.mars.
«The Mute» en kjaerlighetshistorie, uten ord. Kun musikk og kroppsspråk. Publikum skal snart få se verdensnyheten for første gang. Onsdag gikk skuespillerne og Stavanger symfoniorkester (SSO) gjennom de mest krevende scenene.
Nina Ellen Ødegård spiller en av hovedrollene, Jenny (83).
– Det jeg ønsker er å vaere ordentlig tilstede. Jeg vil vaere i ett med orkesteret og virkelig føle musikken. Jeg føler en slags aerefrykt når det kommer til å jobbe med symfoniorkesteret.
Kjaerlighetsrivalisering
SSO er på plass rundt den lille scenen. Ottesen har slått seg ned bak flygelet. Bak et hjerteformet lerret står dirigent Nick Davies. Christian Eriksen står på scenen som Tom (86), sammen med Ødegård, eller Jenny. Hånd i hånd.
En romantisk restaurant. Et planlagt frieri. En litt for hengiven servitør. Et slag vekker oksen i den breiskuldrete servitøren. Musikken viser tegn til fullt alvor.
Ikke ett ord blir ytret, men man skjønner hva som foregår.
Internasjonal suksess? Manusforfatter og skuespiller Eriksen gleder seg til endelig å få et publikum. Han og Ottesen har jobbet med «The Mute» i fire år. Nå skal de gjennom sju forestillinger, så er de ferdige.
– Det kribler, sier Ottesen. De har ingen planer om å sette opp flere ekstraforestillinger, men har tidligere snakket om å ta stykket ut i verden.
– Vi har ikke noen konkrete planer. Ingen har jo sett stykket ennå, men vi har vaert flinke og invitert bransjefolk fra hele verden til å komme å se stykket, sier Ottesen.
– Det har jo ikke noe språk, så alle kan forstå det, sier Eriksen.
Kule triks
Orkesteret legger fra seg instrumentene og begynner å snakke med hverandre. Når samtalene treffer setene i salen, har snakket blitt til uforståelig mumling. Som bakgrunnsstøyen på en restaurant. Det er meningen.
– Vi har tenkt; hva er de kuleste triksene vi kan få til, når vi har tilgang på alt dette, sier Ottesen og ser seg rundt i salen.
Et av triksene var å gjøre orkesteret delaktige i selve handlingen.
På hvert notestativ ligger det en hvit, brettet duk. SSO er også på restaurant når kjaerlighetshistorien spilles ut.
– Alle livets emosjoner
Jenny blir ledet over gulvet av servitøren. Skjørtet hennes flagrer i takt med melodiene. Tom innser hva som skjer, reiser seg opp og sender Jenny inn i de rette armene igjen.
– Publikum blir tvunget til å finne mening andre steder, når det ikke er noe språk, sier Eriksen.
– Jeg startet komponeringen av min første symfoni med en overbevisning om at alle livets emosjoner kan uttrykkes gjennom musikk. Det har vaert mitt mantra gjennom hele prosessen, forteller Ottesen.
Fortsettelse følger?
Eriksen og Ottesen gleder seg til premieren, men de er lei seg for at de selv ikke får sett stykket. Etter forestillingene har både Ottesen og Eriksen andre prosjekter å gå tilbake til, men «The Mute» har falt i smak.
– Å skrive en symfonisk forestilling uten ord har laert meg dette; jeg elsker det ordløse, er meldingen fra Eriksen.
Kommer duoen til å jobbe med flere ordløse forestillinger?
– «The Mute 2»? Da er det enda stillere, sier Eriksen og ler.
– Ja, vi kunne laget en trilogi, der den siste forestillingen er heeeelt stille, sier Ottesen og humrer.
– Ja, også blir det helt mørkt, foreslår Eriksen.