Bolsonaro i fritt fall
BAKGRUNN: Magien uteblir, og president Jair Bolsonaro er i fritt fall i meningsmålingene – hele 15 prosentpoeng ned, fra 49 til 34 prosent, siden januar. Det er dårligst av alle valgte presidenter siden redemokratiseringen i 1985. Alle de luftige løftene, pakket pent inn i en konservativ emballasje, er null verdt når de pakkes ut. Det store flertallet av landets 58 millioner som stemte på Jair Bolsonaro, gjorde det ikke av ideologisk overbevisning, men fordi han lovet dem noe nytt. En fremtid med håp og bedring for alle. Velgerne var lei det radikale arbeiderpartiet PT og dets guru, den fengslede ekspresident Lula. De ville ha noe nytt, holdt seg for nesen, stemte og aksepterte illusjonene Bolsonaro solgte dem.
– Bare rot
På spørsmålet om president Bolsonaro er klar for oppgaven, svarer den kjente, prisbelønte journalist og forfatter Merval Pereira slik til Aftenbladet:
– Nei. Han er ikke klar for denne oppgaven. Det henger på om han får til en ny pensjonsreform i Kongressen. Hvis ikke, går det mot en politisk, økonomisk og konstitusjonell krise. Landets økonomi avhenger av en pensjonsreform, som i dag har et underskudd på rundt 450 milliarder kroner. I Brasil er fagforeningene veldig sterke, og alle forsvarer sine privilegier. Men jeg tror at det er en forståelse i dag om at det er viktig å endre pensjonsreformen. Slik at Brasil kan vokse og skape arbeidsplasser. Fremtiden til president Bolsonaro ligger i økonomien, reformer og nye arbeidsplasser. Jeg har aldri sett så mye kaos som i de første månedene i denne regjeringen. Den ene sier noe, den andre noe annet, og til slutt Bolsonaro det tredje. Rot og mangel på profesjonell kommunikasjon, er den knusende dommen til Merval Pereira.
Nå har president Bolsonaro kommet på kant med presidenten i Parlamentet, Rodrigo Maia, som anklager Bolsonaro for ikke å gjøre en personlig innsats for å få gjennom pensjonsreformen. Den må ha 308 av 513 stemmer for å bli godkjent.
Møtte forbildet
President Bolsonaro har aldri lagt skjul på at han beundrer alt hva USA står for, som Disneyland, hamburgere og CocaCola. Aller mest beundrer han president Trump og hans ultrakonservative ideer, som stemmer på en prikk med hans egen ideologi. Da de møttes i Washington i midten av mars, gratulerte de hverandre med valgene, de skrøt av hverandre, den ene mer enn den andre, og det gikk så langt at president Bolsonaro uttalte at han ønsker at president Trump vinner valget i 2020. Trump nikket og takket, og trodde knapt hva han hørte. Presidenten i Sør-Amerikas største og viktigste land, Brasil, har allerede valgt side, og det uten å tenke på hva som kan skje med forholdet til USA hvis det blir demokratisk valgseier.
Uten tvil var dette en politisk seier for Jair Bolsonaro i forholdet til sin velgerbase hjemme i Brasil. Forholdet til USA er styrket, og de to presidentene er enig om følgende, som ikke koster USA saerlig mye:
USA skal støtte Brasils kandidatur til en plass i OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Den består av 36 land som kjennetegnes ved velutviklet markedsøkonomi, demokrati og relativt høyt inntektsnivå. I 2010 ble Chile det første søramerikanske landet som ble medlem, mens Mexico ble medlem i 1994.
Videre lover Donald Trump å innlemme Brasil i «det utvidede» Nato, en ordning USA opprettet i 1989, og som i dag inkluderer 16 medlemsland. De siste medlemmene er Afghanistan i 2012 og Tunisia i 2016, innlemmet av president Barack Obama. Om Brasil også blir med, innebaerer det at Brasil og USA vil stå hverandre naermere rent militaert, at brasilianske selskaper kan konkurrere om kontrakter til det amerikanske forsvaret og at det brasilianske forsvaret kan kjøpe amerikanske våpen med en hyggelig rabatt.
Oljenaeringen jubler
Oljeindustrien er igjen på offensiven, etter mange magre år. Bare den maritime sektoren mistet 60.000 arbeidsplasser i katastrofeårene fra 2014 til 2018. Regjeringen skal utlyse en mega-auksjon hvor mellom 5 og 15 milliarder fat olje skal ut på anbud. Optimismen er skyhøy, og finansminister Paulo Guedes regner med at auksjonen vil tilføre statskassen 230 milliarder kroner.
Kjetil Solbraekke, tidligere direktør i Hydro Brasil og Statoil Brasil, kjenner oljeog gassmarkedet i Brasil bedre enn de fleste etter 15 år i landet:
– Forventningene er der. Vi har jo hatt noen magre år siden 2014, med en feilslått økonomisk politikk under president Dilma Rousseff. Nå er økonomien på vei opp, men ennå er det litt tidlig å si om veksten er reell. Norske selskaper som ønsker å etablere seg, må spille kortene riktig. De må gjøre ting bra lokalt, ansette folk, forstå brasilianeres vaeremåte, lage gode verdikjeder som skaper god økonomi. Det tror jeg norske bedrifter vil gjøre. I tillegg er de vant til å konkurrere om kontrakter, ikke få dem via korrupsjon og annen lureri, slik som i Brasil, sier Kjetil Solbraekke.
Regjeringen skal utlyse en megaauksjon hvor mellom 5 og 15 milliarder fat olje skal ut på anbud.