Fostermor, 28 år og på Stortinget
OSLO: I fjor tok SVs Solfrid Lerbrekk og samboeren konsekvensen av det nesten umettelige behovet for fosterhjem. 80 barn trenger fosterhjem bare i Rogaland.
Geir Søndeland
– Altfor mange går og tenker på om de skal bli fosterforeldre, og så gjør de ikke noe med det, sier stortingsrepresentant Lerbrekk.
Hun og samboer Lisbeth Tallaksen var henholdsvis 27 og 26 år da paret i fjor ble fosterforeldre for en tenåring på sin gård på Sørlandet.
Kombinasjonen er sjelden, for å si det forsiktig: Et lesbisk par i forholdsvis ung alder på en gård, der den ene fostermoren pendler til og fra Stortinget.
– Det går veldig greit, men jeg må vaere streng på hvordan jeg prioriterer tiden, sier Lerbrekk.
Behov: 1000 fosterhjem i året Bare 5 prosent av alle fosterforeldre svarte i en undersøkelse i regi av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) at de var mellom 20 og 29 år da fosterbarnet flyttet inn.
Det vanligste (45 prosent) er å vaere mellom 40 og 49 år, ifølge Bufetat. 28 prosent var mellom 30 og 39. 3 prosent var 60 år eller eldre.
Det er ingen absolutte krav til alder for å kunne bli fosterhjem. Dette er vurderinger som gjøres sammen med andre krav, for eksempel stabil livssituasjon, økonomi, gode samarbeidsevner, bolig, sosialt nettverk og god vandel, opplyser Trude Borge Iversen, kommunikasjonssjef i Bufetat region sør.
– Det hender at vi vurderer at noen bør vente noe med å bli fosterhjem, mens det for andre ligger til rette for å kunne gi god omsorg og oppmerksomhet til et fosterbarn i relativt ung alder, sier Iversen.
Behovet for fosterhjem er nesten umettelig stort.
– Vi trenger om lag 1000 nye fosterhjem hvert år, sier Iversen om det årlige behovet i Norge.
Det bor i overkant av 11.000 barn i fosterhjem i Norge i dag.
Hvert år trenger om lag 50 barn et nytt hjem i Agder, og i Rogaland jobbes det nå med å finne fosterhjem til om lag 80 barn, opplyser Iversen.
– Det er barn som til enhver tid trenger et nytt hjem, og vi er veldig glade for alle som henvender seg til oss med ønske om å bli fosterhjem, uavhengig av alder, sier Iversen.
Familieråd Stortingsrepresentant Abid Q. Raja (V) har tidligere fortalt varmt om sine erfaringer om å vaere fosterhjem. Lerbrekk synes det er veldig spennende å vaere fostermor, men sier det er ingen dans på roser.
– Å vaere fosterforeldre er jo en litt større belastning enn å bli foreldre selv, siden fosterhjem som regel får et barn med ekstra behov, sier Lerbrekk.
Hun og samboeren har bodd «midt i skogen» siden paret flyttet til sørlandsgården fra kollektivet på Kvernaland i 2017. Traktor har de ikke råd til. Derfor blir det hest. Tre hester, faktisk. Låven er under bygging, men er ikke helt ferdig ennå.
Om et drøyt år regner hun med å ha avklart sammen med kjaeresten om gårdslivet og fosterhjem lar seg kombinere med fire nye år på Stortinget for Lerbrekk.
– Det er ikke bare jeg som bestemmer det, sier Lerbrekk.
– I prinsippet er det Lisbeth som bestemmer?
– Ja, det blir jo det. Hun står i alt hjemme, mens jeg stadig vekk reiser fra ansvaret, sier hun.
De er ikke fremmed for å utvide familien.
– Vi får se hva det blir til, sier hun og smiler.
Samboeren er selv utdannet barnevernspedagog.
– Det er veldig naturlig for oss å gjøre det vi kan for å hjelpe noen som trenger det, sier Lerbrekk. – Fikk dere mammasjokk?
– Litt. Det er jo ikke vanlig å bli fosterforeldre i så ung alder, attpåtil for en tenåring.
Hun har en klar oppfordring: Hvis du tenker på det, meld deg på et kurs.
– Bestem deg heller etter kurset. Behovet er så stort, og det er helt utrolig givende, sier Solfrid Lerbrekk.
Det går veldig greit, men jeg må vaere streng på hvordan jeg prioriterer tiden.
Solfrid Lerbrekk (SV)