Jakob kutter terrengløp, men forlenger karrieren på asfalt
FRIIDRETT: Jakob Ingebrigtsen er stolt av seg selv etter terrenginnsatsen under VM utenfor Aarhus lørdag. Stolt fordi han klarte å fullføre, men i framtiden blir det bane og asfalt og bare det.
Egil Ø. Naerland
En time etter målgang, dramatisk kollaps og en tur på sykestua, ruslet vi sammen med 18-åringen og trenerpappa Gjert Ingebrigtsen.
Han hadde vondt, det brant i føttene, fortalte han, men vondtene blir bare en nyttig erfaring og viktig avklaring på veien mot de ultimate målene: Medalje på bane i de store mesterskapene, i VM eller OL.
Maraton er fremtiden
– Jeg har tenkt å fortsette karrierene mange år etter at jeg er ferdig med baneløping. Da blir det asfalt (les maraton) og bare asfalt, sier Jacob til Aftenbladet.
– Jeg løper ikke én meter til på underlag og i bakketerreng som her i Aarhus, kroppen min er ikke bygget for det, tilføyer han.
Vi rusler gjennom det strengt avsperrede utøverområdet, og Jakob er utrolig nok på vei til en saftig joggetur og påfølgende «clean out» som han kaller det. Her er det ikke snakk om å sluntre unna.
Det går sakte, ikke fordi Jakob sliter med å bevege seg, derimot sliter han med å komme videre mellom alle konkurrentene som vil ha selfie med ham.
Japanere, kinesere, polakker, sørafrikanere. De gir seg ikke, trenerpappa Gjert er mest utålmodig.
18 afrikanere og Jakob
Jakob endte som nummer 12 i Aarhus, han håpet på plass blant de ti beste, klarte ikke det, men ble suverent best fra Europa og var bare omgitt av afrikanere før og etter, en japaner ble nummer 20, en kineser nummer 26. Det sier alt om utfordringen. 12. plass til tross, den ubestridte stjernen er utadvendte Jakob Ingebrigtsen fra Norge, stjerne for arrangøren som bare snakket om ham, stjerne blant tilskuerne, og stjerne blant de andre utøverne.
Det er vanskelig å forklare hvor populaer Jakob er for folk som ikke har opplevd det på naert hold. Ikke bare i Europa, i USA er hele Team Ingebrigtsen ifølge Nikes Europa–sjef, danske Johnny Nielsen, nesten mer populaere enn amerikanernes egne.
Stolt far og sønn
– Jeg er stolt av deg, Jakob, kommer det plutselig fra trenerpappa Gjert.
– Du hevdet deg på et umulig underlag i umulig konkurranse med hele Afrika, men jeg skulle nok ønsket at du ga deg da du kjente at dette ble vondt, sier Gjert som kjente kollapsen langt inni pappahjertet.
– Jeg er stolt selv også, stolt fordi jeg kjempet meg inn selv om jeg knapt nok husker den siste sløyfen over taket på vikingmuseet. Og så er jeg litt irritert over at jeg ikke er fornuftig og gir meg. Men jeg kunne ikke, tilskuerne bar meg frem meter for meter, jeg kunne ikke skuffe, sier Jakob.
– Det brenner i beina
– Men huff, akkurat nå gjør det fryktelig vondt i beina, gjentar han og lover at hodet kvitter seg kjapt med den vonde opplevelsen. Beina vil merke det noen dager, tror han, og tar fatt på runde etter runde i den vakre parken som omkranser Moesgaard Museum.
Jammen avslutter han ikke med noen skikkelige drag, noen knallharde 40 meters spurter.
– Clean out. Jeg renser musklene, forklarer han, og forberedte 20 kilometer sammen med broder Henrik allerede søndag morgen.
Jakob, Filip og Henrik er inne i en tung treningsperiode. Jakobs avstikker til Danmark endrer ingenting, ingen roligere treningsøkter av den grunn. Senest tirsdag før løpet lørdag gjennomførte trioen to såkalte terskeløkter, det vil si trening helt på grensen.
Mange løp i juni/juli
– Vi er midt i en lang periode med grunntrening som strekker seg til midten av mai. 12. april drar guttene til høydetrening i USA og blir der til midten av mai. Innimellom tar de med åpningsstevnet i Palo Alto, forteller trenerpappa Gjert.
Han lover en lang og intens løpsperiode i juni og juli med guttene på start i flere Diamond League-stevner. Etter den forventede fartsfesten i Monaco 12. juli eller kanskje London 20. juli, blir det en ny periode grunntrening med tanke på VM i Qatar i månedsskiftet september/oktober.
Jeg er stolt over meg selv og litt irritert over at jeg ikke er fornuftig og gir meg. Men jeg kunne ikke, tilskuerne bar meg frem meter for meter, jeg kunne ikke skuffe,
Jakob Ingebrigtsen