Svekket troverdighet
LEDER: Mattilsynets feilaktige rapport om tilstanden på en minkfarm i Sandnes, er en skandale. Det eneste lyspunktet er at tilsynsorganet nå legger seg helt flate.
Det er nesten ikke ende på feil vurderinger og grunnløse konklusjoner som skjedde etter dyrevernnemndas uanmeldte besøk på minkfarmen i juni i fjor. Tre dager etter besøket kom de tilbake med en rapport full av feil og med trussel om nedleggelse som en mulig utgang.
NRK Rogaland har publisert en video av konfrontasjonen mellom bonden og inspektørene, etter at bonden så seg nødt til å be naboer ta opp hva som skjedde på gården. Det er i seg selv illevarslende når personer på oppdrag fra det offentlige har en opptreden som gjør det nødvendig med slik dokumentasjon. Det setter hele det norske forvaltningssystemet i vanry.
«Beklageligvis oppsto det her flere misforståelser på grunn av faktafeil om forholdene i dyreholdet og om driften generelt», stod det i den neste rapporten, da fadesen var avdekket.
Da kom det fram at det var reint og fint under tilsynet, at journalholdet var svaert godt og at tilsyn over flere år viste at bonden bruker mye tid på dyreholdet.
Mattilsynet beklaget deretter på det sterkeste de to tilsynene og oppfølgingen etter dem. Overfor Aftenbladet gjentar regiondirektør Ole Fjetland beklagelsen uten forbehold. Dette er en prisverdig tilnaerming vi sjelden ser.
Samtidig er det alvorlig at saken avdekker en naermest grunnleggende sløvhet når det på kort tid forfattes en rapport av en person som ikke har vaert til stede på befaringen, og som setter hele virksomheten til minkbonden i fare.
Med rette har pelsdyrnaeringen vaert utsatt for mye tilsyn og kritikk de siste årene. Dette har igjen ført til at myndighetene har satt i gang en styrt avvikling av hele naeringen. Den avgjørelsen må vi ta til etterretning, selv om vi hele tiden har stusset over framgangsmåten mot en naering som har gått bra. Nå gjelder det å få til en forsvarlig avvikling fram mot 2025, og der er det foreløpig stor avstand mellom naeringen og landbruksdepartementet.
I mellomtiden må det legges til rette for at de som driver seriøst innen denne virksomheten får fortsette med det og at inspeksjonene holder seg til det de skal. I dette tilfellet er det lett å forstå bondens advokat Arvid Sjødin, når han undrer seg over det egentlige motivet til inspektørene. Det er ikke et lett stykke arbeid for Mattilsynet å legge denne tvilen til side.
Troverdigheten er svekket.
Det setter hele det norske forvaltningssystemet i vanry.