Jehovas vitners supervitner

DRØSET: Visste Jehovas vitner noe om ham som han selv ikke visste?

Han var litt bekymret. Han hadde lest i avisen at alle Øverste eldsteråd hadde fått befaling fra Det aller, aller eldste og styrende råd i Jehovas vitner om å endre praksis. Han hadde ikke visst at vitnene laget notater etter å ha prøvd seg på ham.

De pleide alltid dukke opp så plutselig, enten han var ute eller inne. Han så dem aldri på vei inn gården noen gang.

Jehovas vitners undervitner, både unge og eldre, hadde notert ned forskjellige ting om dem de plutselig hadde vaert hos. Sikkert mange interessante ting.

Mye spennende kan avdekkes ved å dukke opp helt ut av intet.

Men hva hadde de skrevet om ham? De måtte jo tro at de hadde en sjanse, siden de var der så ofte. De kunne ha notert at en omvendelse av objektet trolig lå langt framme i tid, men at det definitivt var en liten gnist der inne et sted.

Han grøsset. Hadde han fortalt vitnevitsen noen gang? Den om hvem som går og går og alltid kommer på døra? Han husket ikke.

De eldste av de aller eldste mennene hadde ikke sagt at de skulle slette noe. Opplysningene om ham lå dermed fortsatt i et hemmelig arkiv på et hemmelig sted. Ingen visste hvor gammel man måtte vaere for å få passordet.

Kanskje det sto at han var en dust? At de bare oppsøkte ham for løye? De kom kanskje for å skremme ham, sånn at de kunne le av det etterpå. Om hvor høyt han hoppet da de plutselig viste seg for ham.

En av karakteristikkene om ham var nok «lettskremt». Og «ofte kortfattet». Han begynte aldri å diskutere med dem. Ikke etter den gangen sent i tenårene, da det dro sånn ut at han kom for sent til et vorspiel. Hva hadde de notert om det? Han ante jo ikke hva han hadde sagt i ungdommen. Han ante ingenting om noe han hadde sagt i ungdommen. Men de visste, de eldsteøverste.

Det plaget ham. En ting var at han ikke visste hva som sto om ham. En annen var at han ikke visste hva de skulle bruke dette til, dette som han ikke visste.

Neste gang de plutselig sto der, skulle han spørre dem. Han måtte bare få summe seg først.

Hadde han fortalt vitnevitsen noen gang?