Tilgivelse

DAGENS ORD: «Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.» (Matt 6,12)

Skal vi tilgi alt og alle? Nei! Tilgivelse er aldri noe man skal, må eller bør.

Men hvis vi vil tilgi, vil vi kunne oppdage at tilgivelse er en måte der vi finner tilbake til det som er fratatt oss – og slik kan vi gjenopprette den kjaerligheten, godheten og tilliten vi har mistet. Hver gang vi tilgir, er det et skritt mot helhet. Tilgivelse er en nøkkel til fred med oss selv og verden fordi det er en måte å fornye eller forløse en relasjon. Hvis vi ikke tilgir, er vi på en måte bundet til personen som skadet oss.

Kanskje kommer evnen til å tilgi andre av erkjennelsen av at ingen er perfekte? Personene som har såret oss har også sin historie. De har såret oss fordi de har handlet ut fra smerte, skam, egoisme eller uvitenhet. Men ingen er bare onde, ingen er bare summen av våre verste øyeblikk. Vi er alle skjøre og feilbarlige mennesker som har krenket andre mennesker. Vi gjør mye som er galt, som sårer andre, men vi er gode innerst inne. Fordi vi er skapt i Guds bilde.

Vår natur er derfor godhet.

Det er vanskelig å innrømme våre feil. Det er vanskelig å forstå den andres smerte og be om tilgivelse. Det er vanskelig å erkjenne at vi har såret en annen, men det blir ingen forsoning uten ansvar. Er vi modige nok til å åpne hjertet for den andres smerte, for det som vi selv har forårsaket?

Kan vi tilgi noen som ikke beklager? Akseptere en unnskyldning man aldri får?

Kanskje mente de ikke å såre deg – selv om de gjorde det.

Kjaerligheten tror det beste. «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør,» sa Jesus.

For selv om ikke du klarer å tilgi, så tilgir Gud alt. Også at du ikke klarer å tilgi.