Behov for ny kommisjon
LEDER: Naeringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ha en ny ytringsfrihetskommisjon.
Det vil vi også.
Det er bare 20 år siden den forrige kommisjonen leverte sin utredning, «Ytringsfrihed bør finde
Sted», under ledelse av professor Francis Sejersted. Utredningen har dannet grunnlaget for en annerledes ytringsfrihetsdebatt i landet.
«Det er ikke en kampsak for meg at folk skal få vise pupp på Facebook, men det er et veldig illustrerende eksempel på at det er Facebook som bestemmer hva som kan publiseres, og ikke norsk lov», sa Isaksen til Klassekampen mandag, da han lanserte sin idé om en ny kommisjon.
Han viste først og fremst til framveksten av sosiale medier. Faktum er at multinasjonale konsern langt på vei kan lage grenser for hvordan vi kan snakke sammen, helt uavhengig av prektige grunnlovsbestemmelser.
Men det er mer: Siden 1999 har ytringsfriheten blitt satt under press av ekstreme terrorister, som bruker vold mot utøvere av religionskritikk. Terrorangrepet på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i januar 2015, er et eksempel på det. Tidligere på 2000-tallet hadde vi karikaturstridene rundt Muhammedtegningene.
Det organiserte samfunns svar på terror har vaert økt bruk av overvåking, mer kontroll av innbyggerne, også vi som bor i folkestyrte, liberale rettsstater.
Den digitale revolusjonen har gjort statlig regulering av mediene til en vits. Du trenger ikke lenger konsesjon for å drive en radio- eller fjernsynskanal og det er ikke nasjonale selskaper som skaper meningsenfold og maktkonsentrasjoner i Telemark.
Men selv etter at blasfemibestemmelsen er fjernet fra straffeloven, går folk rundt og synes det er leit med vanlig religionskritikk og de fleste aksepterer det meste av overvåking dersom det gir økt trygghetsfølelse.
Det er også en misforståelse at det er mediene som har skapt «falske nyheter». De kommer fra helt andre organer (og stater) som bruker dem for å påvirke valg og spre falske rykter.
Det er interessant i seg selv at det er naeringsministeren som nå tar til orde for en ny kommisjon. På 1990-tallet var dette kulturpolitikk og justispolitikk. Nå kan vi sløyfe justisministeren, for det er ikke lovteksten i Grunnlovens paragraf 100, som er problemet. Kulturminister Trine Skei Grande (V), som også er ytringsfrihetsminister, må derimot vaere med på laget.
For det som må utredes er hvordan ytringsfriheten kan ha den betydning den skal ha i dagens digitaliserte krenkelsessamfunn.
Det er interessant at det er naeringsministeren som tar til orde for en ny kommisjon.