Brød og tilgivelse

Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for. Luk 11,9-10

DAGENS ORD: Er det lov for oss troende å tvile på bønnens makt? Hvordan kan vi annet? Det er en dyp menneskelig erfaring at vi ikke får når vi ber. At vi ikke finner. At døra forblir stengt.

Disse ordene var rettet til Jesu naermeste. Kanskje Jesus utrustet dem mer kraftfullt enn oss som virrer gjennom livet med både tro og tvil?

Jesus laerte oss å be. For mange år siden satt jeg rundt et bord i Betlehem med noen palestinske kristne venner, en tysk teolog og en syrisk-ortodoks prest fra Irak. Tyskeren og jeg kom i snakk om hvor mange enkeltbønner Fadervår var sammensatt av: Syv eller ni? Den syrisk-ortodokse presten sukket og sa omtrent dette: «Det er så typisk for dere i Vesten. Dere kjenner ikke Midtøstens språk og kultur. Fadervår starter og slutter med å gi aere til den himmelske Far. Mellom disse blomstene finnes det egentlig bare to bønner: Bønn om daglig brød, og bønn om tilgivelse.»

Gud har utrustet vår verden med nok brød til alle. Det er vi mennesker som har rotet det til. Vi tilhører mindretallet som tar mer enn vi trenger, mens mange sulter og dør.

Gud tilgir oss – og krever av oss at vi tilgir hverandre. Gud stiller opp med brød og tilgivelse – og utfordrer oss til å gjøre det samme. Be – og dere skal få …