Bom stopp for bom?
LEDER: Da bompengeopprøret nådde Oslo, gikk aksjonismen fra kuriositet til «krise». Det er det lett å le av, men sprengkraften i denne saken er ingen spøk.
På den siste meningsmålingen gjort for Bergens Tidende er Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) byens største parti, med like mange velgere som de tre sittende partiene i byrådet (Ap, KrF og Venstre) har til sammen.
Og i Oslo sier Ap-leder Jonas Gahr Støre nå at bompenger er usosiale. Vi er usikre på om dette er noe han nettopp har oppdaget, eller om det bare er politisk opportunt å si det nå.
Bompengeopprøret, som har preget lokalpolitikken på Nord-Jaeren i godt over ett år, har nå nådd Oslo og Bergen. Og da går det fra lokal kuriositet til nasjonal, politisk krisesituasjon. Slik er logikken.
Mange har spådd at opprøret mot bomstasjonene, som tross alt oppsto her på Nord-Jaeren og førte til at FNB ble valgt inn i bystyret i Stavanger med tre representanter i 2015, ville gi større utslag på meningsmålingene her i regionen. Men denne effekten har så langt latt vente på seg.
Dette skyldes nok i alle fall delvis at kommunestrukturen på Nord-Jaeren er svaert ulik den i Bergen, som ble en storkommune allerede på 1960-tallet. Svaert mange innbyggere i Bergen bor langt fra sentrum, og opplever at de blir straffet økonomisk for å bevege seg innen sin egen by. Slik likner Sandnes faktisk mer på Bergen enn Stavanger gjør.
Det er også viktig å ha i mente at bompengeopprøret også har en ideologisk komponent. I en tid med økende politisk polarisering, med en sterk vekst på begge de politiske fløyene, er nok bompengemotstand, sammen med for eksempel klimaskepsis og motstand mot identitetspolitikk, en reaksjon på denne styrkingen av de rødgrønne partiene.
I Stavanger har riktignok FNB ikke opptrådt som et typisk høyreparti. Tvert imot har Frp, i alle fall i praksis, utnevnt FNB til en slags politisk hovedmotstander. Det skyldes selvfølgelig at partiene dels konkurrerer om de samme velgerne.
Det er nemlig ikke sånn at «folk flest» er motstandere av bompenger. Noen er svaert fornøyd med at trafikken går ned, andre er opptatt av at faerre biler betyr lavere utslipp av klimagasser. De er like mye «folk flest».
Aftenbladet har lenge etterlyst et alternativ som både ivaretar behovet for å få veksten i biltrafikken under kontroll, og samtidig ikke blakker folk med dårlig råd. Det alternativet finnes. Det krever bare politikk.
Demonstrasjonene for og imot bompenger på Jaeren i går viser tydelig at det er folkelig støtte for begge syn i denne saken.