Herlig, fargesprakende Aladdin
FILM: Glem for all del «UglyDolls». Skal du se en musikal på kino denne uka, er «Aladdin» det soleklare valget. Aladdin
Sjanger: Action / Eventyr / Familiefilm / Romantikk / Komedie. Skuespillere: Will Smith / Mena Massoud / Naomi Scott. Regi: Guy Ritchie. USA, 2019. Lengde: 2 t. 8 min. Aldersgrense: 9 år. Man kunne kanskje trodd at Guy Ritchie ville benytte anledningen til å riste skikkelig i Disney-musikalen om den gatesmarte, godhjertede lommetyven Aladdin og presentere noe nytt og annerledes i sin egen velkjente stil. Heldigvis, får man si, har han i stedet laget en film som ikke er påtrengende langt unna animasjonsfilmen fra 1992, og som takket vaere glimrende skuespillere og fantastiske omgivelser blir en vellykket filmopplevelse.
Sjarmerende hovedperson Mena Massoud spiller hovedpersonen med en gutteaktig sjarm og et glimt i øyet som kler rollen perfekt. Han synger og danser og klatrer seg igjennom travle gater i et fiktivt arabisk land, og før vi vet ordet av det har han sjarmert prinsessen, men på ingen måte resten av kongeriket. Og spesielt ikke sultanens høyre hånd, den onde, utspekulerte Jafar (Marwan Kenzari). Han lurer Aladdin til å skaffe ham en magisk lampe fra en hemmelig grotte, men ting går ikke helt som planlagt, og etter en dramatisk redningsaksjon som involverer et flygende teppe, har den fattige gutten plutselig fått tilgang til alt han måtte ønske seg. På en måte. Det er selvsagt en moral her, men den gnis ikke spesielt grundig inn.
Fantastisk lampe-ånd
Filmens store stjerne er utvilsomt Will Smith som ånden i lampen. Selv om det er massevis av flinke folk her, stjeler han showet, ikke minst i de spektakulaere, og ofte fullstendig skamløse, sangog dansenumrene. Etter å ha sett ham i en lang rekke såkalte seriøse roller de siste årene, minner han mer enn på lenge om seg selv i «Fresh Prince»-perioden.
«Aladdin» er både glorete og overdreven, urealistisk og tøysete, grovt forenklet og egentlig uten noen andre konflikter enn de som er helt åpenbare. Det foregår minimalt med personlig utvikling hos karakterene, og alle forstår hvordan det kommer til å gå til slutt. Men det gjør ingen ting i dette tilfellet, det er nesten heller en fordel. De fleste kjenner jo historien uansett, og Ritchie gjør som sagt ingen forsøk på å finne den opp på ny. I stedet boltrer han seg i flotte, fartsfylte scener med stor detaljrikdom og mange herlige figurer. Det er befriende å se en musikal som ikke prøver å vaere så mye annet enn det, spesielt når ensemblet består av så mange dyktige folk. Dette er lettbeint, fargesprakende og morsom underholdning som både store og små vil kunne glede seg over. Og noen ganger er det haugen på nok.
Dette er lettbeint, fargesprakende og morsom underholdning som både store og små vil kunne glede seg over. Og noen ganger er det haugen på nok.