Banning, krenking og gladvold for hele familien
FILM: «Rutete ninja» er minst like morsom, frekk og politisk ukorrekt som forgjengeren «Terkel i knipe». Rutete ninja
Sjanger: Animasjon / Komedie. Norsk stemme: Herman Flesvig. Regi: Anders Matthesen, Thorbjørn Christoffersen. Danmark, 2018. Lengde: 1 t. 21 min. Aldersgrense: 12 år.
Bare så det er sagt med en gang: Hvis du er blant dem som lett lar seg krenke, både på egne og andres vegne, er det antakelig best å unngå «Rutete Ninja». De galne danskene som laget den herlig forfriskende «Terkel i knipe» i 2004 sparker nok en gang i absolutt alle retninger, og krysser grenser andre animasjonsfilmskapere knapt tør naerme seg.
Det er ikke nødvendigvis verdens mest originale plot regissør og manusforfatter Anders Matthesen har konstruert, men det er fortalt på en så fabelaktig måte at man bare må la seg imponere og rive med.
Hovedpersonen i denne fartsfylte filmen er Asgeir, en ganske alminnelig 7. klassing. Han lever sammen med sin helsekost-fanatiske mor, en usedvanlig ufyselig stebror og et selvhøytidelig fjols av en stefar. Han gjør lite av seg på skolen, og jenta han er hemmelig forelsket i aner knapt nok at han eksisterer. Men dette endrer seg når hans forfyllede onkel Stewart (som noen kanskje husker fra «Terkel i knipe») gir ham en magisk ninjadukke i bursdagsgave. Dukken er levende og veldig god til å etterligne Asgeirs stemme, noe som får ham opp i alle mulige slags situasjoner, både festlige og mindre heldige. De mange forviklingene krydres av store mengder banning, fyll, dop og tegneserievold.
Men dukken har et mål med sin involvering i Asgeirs liv. Den jakter på en ond mann som den har en personlig vendetta mot. Dermed trekker den Asgeir inn i noe langt mer alvorlig enn han hadde sett for seg den dagen han forsonte seg med at han hadde en levende dukke boende på rommet sitt.
Komiker Herman Flesvig har fått den fullstendig uforsvarlige oppgaven med å gi stemme til alle de 113 figurene. Det er en glede å høre hvor godt han får det til. For et oppkomme av løgne dialekter og tonefall, som kler de skrullete figurene perfekt. Det er lenge siden sist jeg har ledd så mye på kino.