Den amerikanske flyver fortsatte igaarkveld til Kristiandssand

Ved 7-tiden igaarkveld blev man faerdige med repartionen av den amerikanske flyvebaat ved Sølyst slip. Efter at flyvebaaten hadde gjort et par fine sving utover Byfjorden, Gannsfjorden og over selve byen satte den kursen for Kristianssand. Ved ½ 12-tiden inat hørtes atter en intens plafring som av en flyvemaskine. Folk kom i vinduene allevegne. Men det var nok bare dpsk “Haakon VII”, som slapp ut en stim, og paa denne maate optraadte som fredforstyrrer

FOR 75 ÅR SIDEN, 23. MAI 1944

Folk mister snart det ene og snart det andre. Det ser ut for at de er blitt mer hottalause enn før. Nogen skylder på tiden. Den virker slik, sier de. Folk er blitt så rastløse, har fått det så ubegripelig travelt, at de glemmer her og mister der. Andre skylder på noe annet, og sier at ditt og datt er årsaken til at folk mister så meget. Som med Th. Han reiser stundom på Jaeren og draffer rundt der ute med Jaeren i syn og minne, og ser på Sødle Rasman og de andre lynghei folkene, hvordan de graver i molden og får det til å vokse og gro…. Alle som har truffet Th. på hans diktervandringer, kan fortelle om staven som Th. har. Den skal vaere reint forvitneleg å se på. Og det skal vaere en gave fra en stor kunstnervenn, en åndsbeslektet natur. Staven har vaert av stor betydning for Th.’s diktergeni. Og no er staven vekk. Og Th. befinder seg i den største vånde. Rogalands diktning og Jaerens posisjon i norsk bokheim står i fare. Ta buen fra spelemann, ta meiselen fra en billedhogger, ta stokken fra Th. Resultatet blir det samme. No er Th. en slagen mann. Hans pegasus står sårbeint og avsadlet på stranden.

FOR 50 ÅR SIDEN, 23. MAI 1969