Tenk nytt i Amazonas!
GJESTEKOMMENTAR: Uavhengig av den brasilianske regjeringens harde angrep på det norskdominerte Amazonasfondet bør det vurderes om modellen for fondet er den rette. Brasils miljøminister Ricardo Salles mener det ikke kan dokumenters at Amazonasfondet, som Norge støtter med 8,3 milliarder kroner, er med på å reduserer avskogingen. Dermed er han på kollisjonskurs med den norske regjeringen, som kaller fondet en suksesshistorie.
Brasils miljøminister Ricardo Salles har gjennomgått 25 av totalt 103 kontrakter Amazonasfondet har inngått, de fleste i perioden 2013–2015. Han er ikke imponert, og han sier at de har avdekket uregelmessigheter:
– Vi avdekket en NGO [ikke-statlig organisasjon] som brukte 70 prosent av de utbetalte prosjektmidlene til absurde lønninger på over 100.000 kroner i måneden. Vi har finlest og gjennomgått kontraktene. Det som slår meg, er fravaer av kontroll, total mangel på målsetting og ambisjoner. Det er umulig å verifisere resultatene, eller retter sagt, det blir en trosøvelse. Du gir penger til en NGO, og ber til Vårherre om at de gjør en god jobb. Slik kan vi ikke ha det, sier miljøminister Ricardo Salles.
Gambler med skattekronene
De norske skattekronene, rundt 7 milliarder kroner, står på to fond, Gaia 1 og Gaia 2, i statsbanken Banco do Brasil.I 2016 økte de finansielle inntektene til Amazonasfondet med 812 millioner kroner kroner, takket vaere investeringene i fondene. De som stikker av med kronene, er verken Norge eller Amazonasfondet, men utviklingsbanken BNDES, som forvalter Amazonasfondet.
En uavhengig revisjon av Amazonasfondet, RAFA 2017, konkluderer at det kan vaere en viss risiko med investeringen fordi den ikke er diversifisert og alt er i brasilianske statspapirer.
Er det riktig at det skal gambles med norske skattekroner øremerket regnskogen? Svaret er nei. De norske skattekronene skulle vaert brukt i Amazonas’ regnskog, og ikke til å berike den brasilianske investeringsbanken BNDES.
Ubrukte midler
Da Amazonasfondet fikk overført 700 millioner kroner i 2009, 750 millioner i både 2010 og 2011, var meningen at de skulle brukes frem til 2015. Men det ble tidlig klart at fristen måtte forlenges, da Amazonasfondet ikke klarte å bruke pengene fort nok. Norge forlenget fristen til desember 2020, og senere til desember 2030.
– Amazonasfondet arbeider sakte, og det er ikke utsikter til at fondet engang makter å bruke pengene frem til 2030. Det er en nedslående konklusjon. Det betyr at den modellen Amazonasfondet bygger på, raskest mulig må endres. Amazonas har behov for fondet og de norske bevilgningene, sier professor Tany Ingrid Sagredo Marin, som har skrevet analyser og rapporter om Amazonasfondet.
Siden 2009 har Amazonasfondet godkjent prosjekter verdt 4,3 milliarder kroner, men hvor det «bare» er utbetalt 2.4 milliarder kroner. Dette er en dråpe i havet, hvis du tenker på å redde Amazonas. Norge står for 93,3 prosent, Tyskland gjennom den tyske utviklingsbanken KfW for 6,2 prosent, og 0,5 prosent kommer fra det statlige, brasilianske oljeselskapet Petrobras.
Ny modell
Etter 10 år er det betimelig å stoppe opp, trekke pusten, sette seg ned og vurdere om modellen som Amazonasfondet er tuftet på, er den riktige, eller om den kan endres og bedres. I dag tar det rundt 210 dager for å godkjenne et prosjekt. En studie gjort ved universitetet FEA/USP i São Paulo viser at for bedre å utnytte ressursene i Amazonasfondet, må behandlingstiden ned til maks 180 dager.
De fleste jeg har snakket med i Rio, São Paulo, Manaus og Belem er enige om én ting: Norge bør diversifisere investeringene. Litt i Amazonasfondet, og noe i egne prosjekter i Amazonas. Og det bør etablere et kontor i Manaus eller Belem nord i Brasil og gå direkte inn på konkrete prosjekter.
Amazonasfondet er viktig for små samfunn inne i Amazonas som er så heldig at de får støtte til alternative prosjekter, og på den måten kan la skogen stå intakt.
På kollisjonskurs
Det er farlig når den høyreradikale miljøminister Ricardo Salles, med velsignelse fra president Jair Bolsonaro, nå angriper Amazonasfondet og de ikke-statlige organisasjonene, NGO-ene. De fører en ideologisk kamp mot de radikale miljøvernerne, mot internasjonale avtaler og forpliktelser. De har derimot interesse for det mektige landbruket, soyadyrkerne og kvegeierne, som brenner og rydder regnskog. Amazonas er ingen hellig katedral, rikdommen skal utnyttes, ikke beskyttes, er deres mantra.
Dermed er miljøminister Salles på kollisjonskurs med sin norske kollega, Ola Elvestuen (V), som mener Amazonasfondet gjennom ti år har utviklet seg til å bli ett av verdens viktigste klimafond:
– I Brasil har Amazonasfondet blitt en sentral finansieringskilde for viktige tiltak for å bevare regnskogen. Det fremmer også baerekraftig utvikling for menneskene som lever i, av og i tilknytning til Amazonas-regnskogen, sier Elvestuen.
y Arne Halvorsen kommer i høst med boken «Brasils president Jair Bolsonaro – Ja til tortur – Nei til miljø». Red.mrk.
Amazonas er ingen hellig katedral, rikdommen skal utnyttes, ikke beskyttes, er den høyreradikale regjeringens mantra.